Ungdomsserien av Ingvar Ambjørnsen om amatørdetektivene Pelle og Proffen har gitt mange barn og ungdom sterke leseropplevelser. En av romanene, Døden på Oslo S», ble det også skapt en meget habil og suksessrik film av.
Leserne av «Pelle og Proffen» vil kjenne seg igjen her — i tonen, i figurer, i sin sympati for «underdog'en», i sitt røffe språk, i sin forståelse av dagens ungdom.
Helten er den 16-årige Filip. Grunnet mangel på tilstedeværende og oppegående foreldre, bor han sammen med sin onkel Ernst, en tidligere kriminalforfatter som synes å ha parkert seg selv. Vel, ikke helt: Han skriver for et kulørt kriminalmagasin.
Og da det skjer et brutalt mord i småbyidyllen Barkvik (slike idyller er aldri virkelige idyller i kriminalromaner, ofte er de ikke dét i virkeligheten, heller), blir Filip med som fotograf.
Politiet i Barkvik er nesten en tung klisjé: Trege, udugelige, uvillige, med stor skepsis til fremmede journalister. Skildringen av dem er den eneste innvendingen en har mot denne ungdomskrimmen.
På den annen side: Hadde politiet ikke vært så udugelige, hadde selvfølgelig ikke Filip og onkelen hans kommet på sporet av all den skitten som finnes under overflaten i Barkvik.
Fremdriften er flott og sterk, figurene er fargerike eller sære, iblant begge deler. Replikkene har iblant en helt usedvanlig spenst og glød, og språket er røft, gatenært, et dynamisk element i seg selv, et element som skaper økt troverdighet til hele sujettet.
Romanen er holdt i jeg-form, noe som skaper et eget fortrolig forhold til Filip. Det blir personlig, ja, men Filip-skikkelsen er likevel helt allmenngyldig som ungdom. Flørt og unge drifter er med, men behandlet på en nennsom måte.
Unge gutter: Nå er det ingen unnskyldning lenger for ikke å åpne ei bok!
Knut Holt
**BOK
Drapene i Barkvik**
Forfatter: Ingvar Ambjørnsen
Ungdomsthriller
Forlag: Cappelen