— Vi har jobbet mye med at bloggerne skal merke sponset innhold. Nå spør de hvorfor de må gjøre det så tydelig, og ikke avisene, sier forbrukerombud Gry Nergård.

— Se til Fotballfrue, skyter kommentator Sven Egil Omdal inn.

PFU-klage

Torsdag kveld inviterte Agder journalistlag til debatt om innholdsmarkedsføring på biblioteket i Kristiansand. I panelet deltok sjefredaktør i VG, Torry Pedersen, sjefredaktør i Fædrelandsvennen, Eivind Ljøstad, forbrukerombud Gry Nergård og kommentator Sven Egil Omdal.

Sjefredaktør i Fædrelandsvennen Eivind Ljøstad (t.v.) sier at det er lite innholdsmarkedsføring i Fædrelandsvennen foreløpig. Foto: EVA MYKLEBUST

Tidligere i høst klaget Fædrelandsvennens redaksjonsklubb VGs samarbeid med Rema 1000, «Familieliv», inn til Pressens faglige utvalg (PFU). Klubben mener at samarbeidet strider med Vær Varsom plakatens (VVP) paragraf 2.6 som lyder slik: «Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og reklame. Det skal være åpenbart for publikum hva som er kommersielt innhold. Skillet skal være tydelig også ved lenking eller andre koblinger. Avvis kommersielt innhold som kan forveksles med det enkelte mediums journalistiske presentasjon.»

— Glad for debatt

I tillegg mener klubben samarbeidet er i strid med 2.7 og 2.8 i VVP om å opprettholde et skille mellom markedsaktiviteter og redaksjonelt arbeid, og om sponsing av redaksjonelt stoff.

— Jeg er glad for at vi får denne debatten, og at dette ble klaget inn til PFU. Vi trenger tydeligere retningslinjer, sier Torry Pedersen.

Vi har lenge sett før/etter bilder av Berit (47) i slankereklamer, eller leger som reklamerer for et produkt. Nå ser vi at reklamen vil låne medienes troverdighet.

Han viser til at forretningsmodellen for avisene er under press, og at det er behov for nye inntektsmuligheter. Mediene trenger flere inntekter enn det man får fra abonnement, løssalg og annonser.

Store, internasjonale medier som The Guardian, Huffington Post og New York Times har nå sponset innhold (journalistikk sponset av eksterne aktører), eller annonsørinnhold der journalistikken er både betalt og levert av en ekstern aktør.

- Låner troverdighet

I VGs mye omtalte satsing «Familieliv» i samarbeid med Rema 1000, sponser Rema 1000 innholdet.

— For å ikke komme i konflikt med Vær Varsom plakaten, leveres dette av eksterne aktører. Dette ønsker vi en klargjøring på, forklarer Pedersen.

Forbrukerombud Gry Nergård mener det bør komme tydelig fram for leseren hva som er reklame og hva som er redaksjonelt innhold. Foto: Eva Myklebust

Forbrukerombud Gry Nergård er bekymret over utviklingen, og minner om at reklame på ulike måter ønsker å låne troverdighet.— Vi har lenge sett før/etter bilder av Berit (47) i slankereklamer, eller leger som reklamerer for et produkt. Nå ser vi at reklamen vil låne medienes troverdighet, sier hun og presiserer at det bør komme tydelig fram for leseren hva som er reklame:

— Man leser et brev fra en venn, eller en nyhetsartikkel på en helt annen måte enn man leser en reklame. Når man vet at det er en reklame, har man mulighet til å lese med et kritisk blikk. Innholdsmarkedsføring utydeliggjør hva som er reklame.

Dersom leserne er i tvil om hva de leser, så må de for all del si i fra

- Lite i FVN

Sjefredaktør Eivind Ljøstad sier følgende om innholdsmarkedsføring i Fædrelandsvennen:

— Det er lite av dette i Fædrelandsvennen foreløpig. Vi er opptatt av å finne måter å finansiere journalistikk på. Dersom leserne er i tvil om hva de leser, så må de for all del si i fra.

- Hva ser du for deg kan komme av dette i Fædrelandsvennen?

— Det er vanskelig å si. Men at man vil kunne finne stiftelser og aktører i næringslivet som vil ønske å sponse uavhengig journalistikk - det håper jeg kan komme.