— Jeg har aldri hatt så mye å gjøre som nå, og får en masse henvendelser fra unge mennesker, sier Else Rønnevig. Stadig flere ser det positive ved å ta vare på sine hus og vår felles bygningsarv, og kallenavnet Sprossa mistet etter hvert sin negative biklang. I 2012 fikk Sprossa Kongens fortjenstmedalje for sitt arbeid innen bygningsvern.
På opplysningsturné
Nå har Else Rønnevig hatt eget firma i 30 år, og blant annet drevet med rådgivning, forfattet 10 bøker, dratt i gang nyproduksjon av historiske tapeter, arrangert håndverkskurs og ellers bidratt på ulike vis til at en rekke bygninger har fått nytt liv.
Sparebankstiftelsen DNB og Bergesenstiftelsen sponser foredragsturnéen hun har lagt opp til i samarbeid med Fortidsminneforeningen. 40 steder – fra hjembyen Lillesand i sør til Vardø i nord – får besøk i vår. — Du kjører Norge rundt for å fortelle folk om byggeskikk og riktig vedlikehold av husene de bor i?
— Ja. Alle bor jo et sted, og vi trenger allmennopplysning. Det gjelder også dem som ikke bor i gamle hus. Mange er politikere og andre beslutningstagere, som bestemmer over andres hjem og omgivelser. Andre er håndverkere, som sjelden er skolert i byggetradisjoner og gamle teknikker. Alle trenger å sette seg inn i kulturminnevern. Det handler om å bevare et steds identitet.
Unngå ond sirkel
— Man sparer både penger og kulturelle verdier ved å sørge for jevnt og riktig vedlikehold. Det er faktisk det viktigste for et hus. Det øker verdien, og det koster mindre enn totalrenoveringer. Alle bygninger, også bolighus på 20 år, må vedlikeholdes. Mange lar renoveringsbehovene hope seg opp. Da skifter de ofte ut altfor mye. Det blir kostbart – og verdien forringes. Det er ond sirkel som mange havner i, fordi de kan for lite og utsetter for mye, sier Rønnevig.
- Lær opp ungdommen!
Mange har en forkjærlighet for gamle hus, men samtidig har vi de siste 50 år sluttet å ta vare på mangt og mye. Med plast, sement og husmorvinduer kom troen på at materialene er vedlikeholdsfrie, og vi kom ut av tradisjonen. Mange nye produkter er ikke gode for gamle hus, sier Sprossa.
Hun mener byggeskikk og kulturminnevern bør inn i skolen. — Ungdom skal velge yrke og hus, og mange kommer til å jobbe med og bo i norsk kulturarv. Selv er jeg hverken akademiker eller håndverker, men har jobbet meg frem til kunnskap av ren interesse, sier Else Rønnevig. - Skal man være redd for å overta gamle hus?
— Nei. Man kan gjøre utrolig mye selv, særlig i dialog med kyndige håndverkere. Dessverre mangler mange håndverkere antikvariske kunnskaper, og å bytte til nye deler er god butikk for dem. De får som regel provisjon av salget. Enkelte gode varer finnes dessuten ikke hos byggevarekjedene fordi det ikke er lønnsomt for dem. Dermed gir ofte huseiere etter, istedenfor å finne ut hvordan mer passende materialer kan skaffes eller lages. Naturlige isolasjonsmaterialer eller komposisjonsmaling, for eksempel, sier Else Rønnevig. Hun etterlyser flere byggvernforretninger.
Håndverkere må kjenne historien
Man kan søke om midler til istandsettelse av gamle hus. Det krever tilstandsrapport fra fagfolk som kan fylle ut skjemaer og istandsette antikvariske bygninger.
— Jeg mener for eksempel at en blikkenslager bør kunne lage takrenner slik de gjorde før, for plast, stål og silikon hører ikke hjemme på et eldre hus, sier Sprossa.
Utgir to nye bøker
Hun var en habil fotograf også før hun gikk på kurs hos Morten Krogvold nylig. To nye og nyttige praktbøker med hennes tekst og bilder kommer ut nå: "Hushjelpen" om slitte hus som ble vel bevart og "Steike godt" om bakerovnstradisjoner.
— Jeg kan noe jeg brenner for, og som jeg vil formidle. Det gir god helse. For meg blir det 20 år til i byggvernets tjeneste, sier Sprossa.
Det er generalsekretær Ola Fjeldheim i Fortidsminneforeningen glad for å høre:
— Kulturminnevernet i Norge bæres oppe av ildsjeler, og Sprossa er en stor inspirator. Hun viser at alt er mulig, hvis man bare vil, sier han.