ROCK

Hennes sterke personlighet fikk vi høre på albumet ”Fortress round my heart”. Avtrykkene og identiteten er ikke noe mindre her. Dersom noen trodde at Ida Maria ville spekulere i å lage pop, skreddersydd for det amerikanske markedet, kan glemme akkurat det.

Her er riktignok noen virkelig fengende poplåter som kan plasseres under mainstream, slike som ”Bad Karma” og ”Quite nice people”. Det gjelder nok også den fengende countryrockballaden ”My shoes”. Men hele veien er Ida Maria så til stede med sin stemme med sitt spesielle uttrykk, at variasjonen i uttrykket på låtene på ”Katla” bare er en behagelig utfordring for lytteren.

Med et platecoverbilde av en aktiv og lavasprutende vulkan, symboliserer Ida Maria at her også er ild, varme og energi. Hun har langt fra blitt en ufarlig rockeartist som lefler med det kommersielle markedet. På den ti minutter lange ”Devil” spruter hun ut tøff, rå, hard og skeiv bluesrock, som antagelig vil bli en livefavoritt når hun drar ut på turné igjen.

Totalt sett er ”Katla” et variert og spennende album som man ikke blir ferdig med så snart. Det er et kvalitetsstempel i seg selv. Ida Maria åpner seg opp og viser nye sider av seg selv som artist. Og uansett hvor bra dette er, og uansett hvordan det går med dette glimrende og uttrykksfulle albumet salgsmessig, så har hun neppe laget sin beste plate ennå.

Vulkaner er uforutsigbare greier.