Blant sommerens lesestoff hadde jeg Herman Lindqvists bøker om den franske revolusjon, Madame de Pompadour, Karl Johan og Napoleon. Disse fire er et lite utvalg av de mer enn femti bøkene Lindqvist (f. 1943) har levert. Han er ikke historiker. Bøkene hans er stort sett formidling av andres arbeid, men det er nok å ta av. Napoleon-biblioteket har passert hundre tusen bøker.
Lindqvist drar straks leserene inn begivenhetene eller en persons liv, slik tilfellet er i boken om svenske Axel von Fersen (1755-1810), en språkmektig, intelligent og representativ adelsmann som kom til å spille en rolle under den franske revolusjon. von Fersen, som Lindqvist mener hadde mer enn hundre intime damebekjentskaper i Europas royale kretser, ble Marie-Antoinettes elsker. Han arbeidet iherdig og med fare for sitt eget liv for å redde den ulykkelige dronningen og hennes gemal, Ludvig XVI. Brev fra henne tyder på at von Fersen var hennes store kjærlighet, "Adjø, mitt hjerte er bare Deres", var hennes siste ord til ham. Axel von Fersens liv var utrolig , offiser i flere kriger, statsråd, ambassadør, en av Sveriges mektigste og rikeste menn, samtidig ustanselig på reise i Europa, fra hoff til hoff, der livet var supeer, ball, konserter og intime møter, nedtegnet i hans brev og dagbøker, som stort sett er bevart.
Hans endelikt ble like tragisk som livet eventyrlig. Kronprins Karl August brått døde i 1810. von Fersen ble anklaget for å ha myrdet ham. Under begravelsen ble von Fersen bokstavelig talt slitt og trampet ihjel av en stor folkemengde med politi og militære passivt til stede. Det kan sammenlignes med mordet på Palme, traumatiserende og aldri oppklart.
Lindqvist har igjen levendegjort en interessant historisk skikkelse .