Terningkast: 5

KRISTIANSAND: En stor samling av forskjellige folk i alle aldere, noen i dress, andre i treningstøy, var å se i Kristiansand domkirke i går kveld. Kirka var stemningsfullt pyntet med kubbelys, og en anselig mengde gitarer var å se. Sørlendingene var positivt innstilt, og det var en glad og lystig Kurt Nilsen som entret scenen i dressvest sammen med bandet sitt.

Se video fra konserten øverst i saken!

Julesangene kom, ikke uventet, som perler på ei snor. Juleplata som kom i 2010 har solgt godt, og det er ikke usannsynlig at det selges flere etter denne konserten. På turneen er Kringkastingorkesteret skiftet ut med husband, og det låter godt. Vi fikk høre småjazza versjoner av kjente og kjære julesanger, ispedd Kurt som fortalte litt om julefeiringa hjemme hos Nilsen. Målet for konserten var å hjelpe publikum til å finne hvilepulsen, sa han tidlig i konserten. Han har en velkjent stemmeprakt med karakteristiske hulk og twister på stemmen, særlig låter det nydelig og sart i det lyse registeret. Med stor kontroll på det han driver med, i samarbeid med et godt og samspilt band, var det tydelig at publikum likte det de hørte.

Lyssettingen var lekker og elegant, og pulsen sank betraktelig til lydbildet. Etter sanger som «Have Yourself a Merry Little Christmas», «Auld Lang Syne», og en mer oppjazza variant av «White Christmas», drukna plutselig Kurt i Hammond-orgellyd og mye gitar-riff på «Santa Claus Is Coming».

Bandet og Kurt tok en pause og Christel Alsos kom på scenen, alene med en gitar. Stillferdig og inadvent, med så lav mikrofon at vi som satt oppe ikke hørte et ord av det hun sa, gikk hvilepulsen bortimot over i søvn. Hun sang tre sanger, to av sine egne hits, «Come Back to Me» og «Please Say» og en julesang. Vakkert og klangfullt var det, men litt ensformig.

Da Kurt kom tilbake ble det mer liv i leiren. Duetten med Alsos på «Baby It's Cold Outside» og «Walking In a Winter Wonderland» vekte publikum opp igjen, før Kurt introduserte neste sang som en svensk julesang han ville synge på sitt eget morsmål, altså bæærgensk. Hans versjon av Nå tennes tusen julelys er muligens den beste jeg har hørt. Med kun pianokomp, så enkelt og med en nydelig oppbygging, blir det en opplevelse.

Det ble flere sanger på bææærgensk, og selv om man aldri er i tvil om at det er Kurt som synger, blir det enda mer personlig på hans dialekt. Så fulgte flere amerikanske slagere, og med veldig klapping fra publikum på en og tre på «Let It Snow» tok Kurt tak etter instrumentalsoloene og fikk forsamlingen med på klapping på to og fire, som svinger bedre i jazz.

Hvilepulsen ble definitivt funnet denne kvelden. Det er ikke nyskapende eller spesielt spennende, men det er sånn vi liker det.

Hva synes du om konserten? Si din mening i debatten!