POP

Chair-o-planes part one. (Universal)

Det blir i meste laget med lyd på dette minialbumet til Ingjerd Østrem Omland, som kaller seg Moi som artist. Bergensprodusentene Geir Luedy og Erlend Fauske vet hvordan de skal kle en låt med vellyd og prakt, men her går de over streken. Det blir for voldsomt og pompøst. Moi har en flott, fyldig og mektig stemme, men her sliter hun med å komme gjennom lydmuren.

Dette er etter sigende første del av to planlagte minialbum. Litt slik som Robyn gjorde det med sine «Body talk-plater», uten at Moi og Robyn er særlig i slekt stilmessig bortsett fra at de begge satser på fengende pop.

Moi lykkes bra med åpningslåten «After you, sir». Når melodiene ikke er all verden, så fremstår mye av resten som et middels forsøk på å lage spenstig pop i en fet produksjon. Helt til slutt gjør hun en slapp og kjedelig versjon av Kaizers Orchestra sin flotte «Hjerteknuser». Den spilte hun inn lenge før hun fikk høre hvordan originalen kom til å bli. Og det er ingen grunn til å tvile på hvem som er best av keiserne fra Bryne og Ingjerd Østrem Omland fra Moi.