Det har blitt et slags syndrom blant flere band: de har sin storhetstid, men klarer ikke holde det ved like. De klamrer seg fast i en æra som for lengst er over, prøver å fornye seg selv mens fansen himler med øynene. In Flames er blant dem som hadde sin storhetstid på 90-tallet med doble gitarriff og lyttervennlig metal. Nå virker det som en tapt tid.

«Siren Charms» er den første utgivelsen med Niclas Engelin som fast gitarist. Denne gangen har de valgt å spille inn i Berlin og Hansa Ton Studios med produsent Roberto Laghi og Daniel Bergstrand. Dette viser seg å være feilgrep nummer en. Lydbildet er så overkomprimert at det begynner å minne om selveste «St. Anger». Katastrofe.

Komposisjonene kan heller ikke redde dette albumet. Låten «Through Oblivion» inneholder et av de drøyeste klisjé-refrengene i bandets historie, og ledes så inn i en like ille «With Eyes Wide Open», som er mer pop enn noe annet. Tittelsporet har i hvert fall noen spennende elementer i kompet, men går det rett inn i «When the World Explodes» hvor metalcore er stikkordet og et refreng med en forferdelig kvinnelig vokal.

In Flames virker sjangerforvirret og ubesluttsomme med et album som verken har mål eller mening.

siren-charms.jpg