"Victoria" utkom i 1898. Romanen har siden vært en av Knut Hamsuns mest populære, den verdsettes som en av de fineste kjærlighetsskildringer i norsk litteratur.

Norske filmskapere har først og fremst filmatisert Knut Hamsun gjennom verker der Hamsun viser seg fra en frodig og/eller humørfylt side, nok å nevne "Landstrykere" og "Telegrafisten" (etter den lille romanen "Sværmere"). Romaner som tegner portretter av begavede og nevrotiske unge menn, har nordmenn ikke våget seg på. "Victoria" ble første gang filmet av tyske kunstnere i 1935, innspillingen foregikk i Bergen og på Vestlandet. I 1967 fulgte en tysk/svensk produksjon hvor "Victoria" var manusgrunnlaget, regissør var svenske Bo Widerberg. I 1988 kom en latvisk filmatisering av "Victoria".

Nå har endelig produsenten John M. Jacobsen (han har bak seg produksjoner som "Veiviseren", "Max Manus" og "Trolljegeren") fått sjøsatt sin gamle drøm om å lage film av "Victoria". Han har ventet i femten år på at regissøren Torun Lian skulle si ja. Torun Lian har, foruten teater— og tv-oppgaver, regissert spillefilmene "Bare skyer beveger stjernene" og "Ikke naken".

"Victoria" har lag og kraft i seg til å kunne bli flere type filmer. Den kunne faktisk lages som et kostymedrama i stil med "Downton Abbey". Den kunne ha blitt en håndfast og sentimental film, noe i retning av en amerikansk såpeopera. Torun Lian har valgt en vár og meget fin, lyrisk tilnærming til stoffet. Og det varsomme og det billedpoetiske føles riktig, det føles meget riktig. Knut Hamsun uttalte selv om "Victoria": "Intet annet enn litt lyrikk".

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

KJÆRLIGHET: Iben Akerlie og Jakob Oftebro spiller henholdsvis Victoria og møllersønnen Johannes i den norske filmatiseringen av Knut Hamsuns "Victoria". Foto: Jan Ung / Filmkameratene

Torun Lian tar seg faktisk få friheter i forhold til Knut Hamsuns tekst. Både struktur, replikker/dialoger og selve tonen, er umiskjennelig og ekte hamsunsk. Og i sine lyriske bilder og billedrekker, forøvrig skapt i fornemt samarbeid med fotograf Harald Paalgaard, får hun fram de dype lengslene, det hudløse, stemningene så fine som spindelsvev. Billedmessig minner det om Edvard Munch, i filmens åpning ser en også malerier av Munch. Men undertegnede våger å mene at det også er tråder til billedkunst av den berusende og meget heftige formen.

Musikken er skapt av fire personer, Jan Bang, Erik Honoré, Gaute Storaas og Arve Henriksen. To av dem, Jan Bang og Erik Honoré, er anerkjente og kjente kristiansandere. Deres musikk føles meget riktig. I betydningen av at den kler både historien og den lyriske tonen slik en fugl i flukt følger en luftstrøm – det er praktfullt utført!

De to unge , Victoria, datteren til godseieren/forretningsmannen og møllerens sønn, Johannes, som blir forfatter, og deres altoppslukende, men umulige kjærlighet, blir spilt av Iben Akerlie (24) og Jakob Oftebro (26). Iben Akerlie er utdannet spesialpedagog. Som barn gikk hun på Minken Fossheims teaterskole, hun har tidligere hatt roller i to filmer. Jakob Oftebro er utdannet skuespiller og var med i både "Max Manus" og "Kon-Tiki".

De spiller med og mot hverandre så varsomt, klokt og balansert at en uvilkårlig tenker på et musikkspill for piano og fiolin. Til Iben Akerlie vil en si: Glem spesialpedagogikken og konsentrer deg om kunsten!

Det eneste innvendingen en har er ikke tung, men den kan bokføres: Det er mange scener mellom bohemene som Johannes omgår etter at han er blitt forfatter. Flere av dem føles unødvendige. De bryter verken formen eller stilen, men de føles unødvendige.

Forøvrig, dette: Elsker du Knut Hamsun, skal du se "Victoria". Elsker du fornem filmkunst, skal du se "Victoria".