Den engelske forfatteren Victoria Hislop er en underholdningsforfatter som har fått en stor leseskare her til lands, særlig som følge av debutboka «Øya», som ble en internasjonal bestselger. Også den var ujevn, men hadde en dramatisk fortelling om isolering av spedalske i fortidens Hellas. Også årets roman fra Hislop er lagt til Hellas, eller rettere sagt Kypros. Boka er todelt, med en lang og usigelig tørr og kjedelig innledning på rundt en tredel av bokas 382 sider, mens siste tredel er medrivende spennende. Det er nesten rart at det går an å skrive så forskjellig i en og samme bok.

Hvis denne boka skulle bli filmatisert, som den godt kan bli, ville første tredelen gis noen få minutter, mens den spennende fortellingen der to familier er sperret inne i en folketom by etter opprør og tyrkisk okkupasjon av Kypros i 1974, den vil gi stoff til hjertebank, frykt og medfølelse.

Vi møter et ungt gresk-kypriotisk ektepar som ved hjelp av arvede penger bygger opp et hotellimperium i turistbyen Famagusta. En dæsj sex og lidenskap hører med til fortellingen; og kostbare smykker, som kommer til å spille en nøkkelrolle i romanen.

I starten begår Hislop den store blunderen som er så lett å falle i for journalister og forfattere, at hun forteller hendelser indirekte i stedet for å vise det hun vil si gjennom handling. «Show it, dont't tell it», som det heter på fagspråket. Dette gjør første delen direkte slitsom å holde ut. Særlig fordi de triviallitterære, overtydelige og sentimentale trekkene da blir så merkbare.

Så snur det brått, og handlingen overtar. Da blir det gøy å lese. Tyrkernes beleiring blir stadig mer dramatisk og skummel, og vi følger desperasjonen som bygger seg opp hos dem som befinner seg matløse bak piggtrådsperringer. Det blir plyndring, voldtekt, svik og mord. Skikkelig spennende.

Fortellermåten til Hislop vil neppe noen gang sikre henne nobelprisen, men selge, vil denne og de øvrige bøkene hennes; dersom folk da holder ut langhalmen i starten.