Sannelig er det på tide at publikum i Kilden får oppleve teaterkunstneren Tyra Tønnessen. Hun vokste opp her og forlot byen da hun kom inn på teaterhøgskolen. En lang rekke er hennes sceniske triumfer som regissør, og nå har hun sannelig lagt enda en til sin merittliste. «Ekte kjærlighet», bygd på Camilla Colletts (1813-1895) «Amtmandens døtre» er blitt et høyst engasjerende og aktuelt teaterstykke med nydelige sceniske prestasjoner av et i hovedsak svært ungt ensemble.

Hva filmindustrien har gjort med Camilla Colletts engelske forgjenger Jane Austen, og hennes samtidige George Eliot (Mary Ann Evans), er kjent for svært mange. Desto underligere er det at Camilla Colletts roman Amtmandens døtre (1854-55) har fått ligge i skyggen helt til dette 200-årsjubileet for den beundringsverdige Wergeland-damens fødsel.

Stykket omrammes av sitater fra Camilla Colletts selvbiografiske «I de lange netter». Kamilla Grønli Hartvig er vidunderlig i rollen som Camilla, som Sophie Ramms søster Louise og som Ada Rein. Hun er hele tiden tynget av et tidsriktig kostyme som understreker de rammer samtidens samfunn la på kvinner av embetsstanden. Den viltre og uregjerlige yngstedatter hos amtmandens, Sofie, spilt av Kathrine Thorborg Johansen, er til å begynne med ikledt et slags undertøy, for siden å bli skikkelig strammet inn med snøreliv og tilpasset tidens smak og regelverk. Hadle Lavold Reisæter er en oppriktig, ærlig og ganske moderne fyr som Georg Kold, han fyller rollen med en slags naiv tro på seg selv og lykken, noe som skal vise seg å bli skjebnesvangert.

Jørn-Bjørn Fuller-Gee imponerer stort, ikke minst tatt i betraktning sju ferske sting i hodebunnen etter uhellet på generalprøven. Han tar ut galskapen og mislykketheten i sin Lorenz Brandt så til de grader at det nesten bikker over i parodien. Men det holder, og det gjør stykket proppfullt av humor, på tross av det dypt tragiske i helheten. Også Nils Johnson hopper inn og ut i flere roller, og gjør det storartet enten han nå er fru Ramm eller prost Rein, eller for den saks skyld doktor Müller.

Og for å si det som det er: Det ender jo med et fornuftsekteskap og fornektelse av kjærligheten. Kvinnens rolle og muligheter er rikelig debattert, stor skuespillerkunst er utfoldet, hode og hjerte har fått anledning til å følge med i et spennende drama som altså en hel måned fremover vil utfolde seg på den fantastiske lille Intimscenen i Kilden. Herved anbefales det!