Ellen Bjørnstad har lånt bort tre ikoner til utstillingen på Søgne Gamle Prestegård. Christoforos Schuff forteller om helgenene de ser på ikonet. Arild Røsstad (t.v), Liv Gautestad (bak) og leder for Kunstalegt i Søgne, Marit Schaldemose lytter også til presten. Foto: Kjartan Bjelland
Christoforos Schuff studerer et av de eldste ikonene i samlingen. Det er et klassisk ikon, der Jomfru Maria og Jesus Kristus er plassert i midten. På sidene ser vi helgenene Peter, Anna, Irina og Alexios. - Dette er en dyktig ikonmaler som kan male med tynne streker. Vedkommende har kanskje bare brukt ett hår på penselen noen steder. En mer uerfaren ikonmaler vil bruke bredere strøk. Foto: Kjartan Bjelland
Søndag 8. desember åpner ikonutstillingen på Søgne Gamle Prestegård. Kunstlaget i Søgne har samlet inn over 150 ikoner. Foto: Kjartan Bjelland
Christoforos Schuff inspiserer et ikon sammen med leder av Kunstlaget i Søgne, Marit Schaldemose. Foto: Kjartan Bjelland
Christoforos Schuff holder opp et ikon av Jesus på korset. - At han har beina i kryss tyder på at dette er et vestlig ikon, sier han til Liv Gautestad, leder i kulturutvalget i Søgne menighet. Foto: Kjartan Bjelland

SØGNE: — Ikoner beskriver bestemte handlinger i Kristi liv og de representerer livet til helgenene. I ortodokse hjem var det vanlig å ha et ikonhjørne med de mektigste ikonene, Jesus Kristus og Maria. Senere, da vi fikk masseproduksjon, har folk fått flere ikoner, forklarer den ortodokse presten Christoforos Schuff.

Han er bedt om å holde foredrag på åpningsdagen av en ikonutstilling i Søgne.

Christoforos Schuff studerer et av de eldste ikonene i samlingen. Det er et klassisk ikon, der Jomfru Maria og Jesus Kristus er plassert i midten. På sidene ser vi helgenene Peter, Anna, Irina og Alexios. - Dette er en dyktig ikonmaler som kan male med tynne streker. Vedkommende har kanskje bare brukt ett hår på penselen noen steder. En mer uerfaren ikonmaler vil bruke bredere strøk. Foto: Kjartan Bjelland

Et ikon defineres ut fra hvordan det brukes. Det viktigste er at man kjenner igjen den som er avbildet. Om ikonet er nytt, gammelt, verdifullt eller ikke, spiller ingen rolle.— Men det er klart at noen ikoner er finere enn andre rent kunstmessig, mener Schuff.

Ikoner på utlån

Søndag åpner en utstillingen på Søgne Gamle Prestegård. Søgne Kunstlag og Søgne menighet har samlet inn over 150 kunstverk fra private hjem i kommunen.

— Responsen har vært enorm. Folk stopper meg på butikken og forteller om gamle ikoner de har hjemme, forteller leder i Kunstlaget, Marit Schaldemose.

Tidligere denne uka skulle alle kunstverkene inspiseres av Christoforos Schuff.

— Dette er fine eksempler på de viktigste ikontypene. Det er flere russiske enn bysantinske eller greske eksemplarer, mest sannsynlig fordi vi ligger nærmere Russland, sier han.

- Jesus ble klok tidlig

Ellen Bjørnstad har akkurat levert tre ikoner som skal stilles ut, og Schuff inspiserer dem alle sammen.

Ellen Bjørnstad har lånt bort tre ikoner til utstillingen på Søgne Gamle Prestegård. Christoforos Schuff forteller om helgenene de ser på ikonet. Arild Røsstad (t.v), Liv Gautestad (bak) og leder for Kunstalegt i Søgne, Marit Schaldemose lytter også til presten. Foto: Kjartan Bjelland

— De er gamle, forteller Bjørnstad.- Dette er et klassisk ikon der vi ser Maria og Jesus Kristus. Han ser eldre ut enn han var, og det symboliserer at han ble klok tidlig, forteller presten om ett av ikonene hennes.

Han er ikke helt sikker på hvor gammelt det er. Da må man karbonteste både treverk og maling. Men ut i fra stilen vil Schuff tippe at ikonet er fra 1700-tallet eller 1800-tallet.

— Her begynner det å gå litt i oppløsning. Når ikonene blir ødelagt til det punktet at de ikke er gjenkjennelige lenger, har de mistet sin funksjon. Da er det vanlig at man brenner dem.

Forbudt å avbilde Gud

Selv om han ikke maler ikoner selv, har han gått inn for å lære så mye han kan om dem.

— Mye er basert på muntlige overleveringer. Man spør hva ulike ting betyr, forklarer presten.

Søndag 8. desember åpner ikonutstillingen på Søgne Gamle Prestegård. Kunstlaget i Søgne har samlet inn over 150 ikoner. Foto: Kjartan Bjelland

En martyr vil for eksempel gjenkjennes ved at han eller hun holder et kors i hånda, mens en legehelgen vil holde en skje. Asketer kjennetegnes ved at de er ikledd fattigslige klær og går barbeint. Men det går også an å skjelne mellom vestlige og østlige ikoner. Jomfru Maria er som regel ikledd burgunder i østen, og blått i vesten. I vest gjenkjenner vi Peter fordi han har en nøkkel i hånda, og Paulus fremstilles som skallet — rett og slett fordi han mest sannsynlig var det.- I den ortodokse kirke er jeg omringet av ikoner, og de har en viktig og lang tradisjon. Men det er forbudt å avbilde Gud. Man kan kun male det man har sett. Jesus og helgene har vi sett på jorda, men ikke Gud, forklarer Schuff.