KRISTIANSAND: — Under en konsert må man glemme seg selv. Alt handler om at musikken er noe større enn en selv, sier Marin Alsop.
Verdens ledende dirigent er en dekkende beskrivelse av kvinnen som skal dirigere Oslo Filharmoniorkester i Kilden i kveld. Når Alsop i dag er sjefdirigent for Baltimore Symphony Orchestra, æresdirigent for Bournemouth Symphony Orchestra og en ettertraktet gjest hos verdens beste orkestre, er det fordi hun er usedvanlig dyktig. I en alder av 54 og med en enorm cv, har hun nådd langt.
— Heldigvis fokuserer man ikke så mye på at jeg er kvinne lenger. Folk bryr seg ikke så mye om det, sier hun.
— Blir du irritert når du får spørsmål om det?
— He-he. Ja. Mest fordi det ikke finnes et godt svar på hvorfor det ikke er flere kvinnelige dirigenter. Jeg er bare den jeg er. Jeg vil ikke bare være et kjønn, det betyr ikke noe om man er kvinne eller mann. Men det kommer også et ansvar med å være kvinnelig dirigent, sier hun.
Sosialt ansvar som dirigent
Da hun var i 30-årene og begynte å dirigere store orkestre, var det mye "første kvinnelige dirigent"-mas. Da hun begynte å dirigere Philadelphia-orkestret, hadde de aldri før hatt en kvinnelig dirigent på abonnementskonsertene sine, og det ble oppstuss. Og da hun kom til Los Angeles-Filharmonien, skjedde det samme.
— Jeg tenkte at det ville være deilig å slippe å bli kalt "første kvinnelige" hele tiden. Men jeg måtte innse at det fortsatt var veldig få kvinnelige dirigenter, og jeg ville gjøre noe for å forandre det, forteller hun.
Så hun startet Taki Concordia Conducting Fellowship, et program hvor talentfulle unge, kvinnelige dirigenter får stipend og studere under Alsop. Konsertserien Revolutionary Women har vært en del av Baltimore Symphony Orchestras program for 2011-2012, og denne måneden er Alsop medarrangør av Women of the World Festival i Baltimore. For henne er ikke jobben bare i konsertsalen.
— Jeg mener alle i offentlige posisjoner har et sosialt ansvar. Jeg er egentlig overrasket over at ikke flere kunstnere føler det slik. Jeg tror grunnen ligger i oppdragelsen min. Foreldrene mine fikk meg til å innse at det ikke er nok å nøye seg med sin egen suksess, men at den største belønningen er å dele det du gjør med andre, forteller Alsop.
Må ha en drink etter konsert
Når hun spiller i Kilden i kveld, er det med hundre musikere fra Oslo-Filharmonien og den prisvinnende, britiske stjernepianisten Paul Lewis. Han er solist i Ludwig van Beethovens klaverkonsert nr. 5 “Keiserkonserten”. I tillegg blir det Stravinskys Symfoni i tre satser, og Rapture av den amerikanske samtidskomponisten Christopher Rouse.
Etter en konsert får du ikke snakke mye med Alsop. Det orker hun ikke.
— Det er alltid en god følelse etter en konsert. Men en konsert krever også utrolig mye mentalt fokus, så jeg klarer ikke å ha en lang, alvorlig samtale etterpå. Jeg vil bare ha en drink, og så sove, sier hun.
Fædrelandsvennen snakket med henne rett etter generalprøven i går. Og da klarte hun å prate.
— Ja, men det er bare fordi jeg holdt litt igjen, vi gir ikke alt på en prøve. På konserter er det helt annerledes. Den største utfordringen som dirigent er at man alltid prøver å bli bedre. Det fine med kunst er at det aldri kan bli perfekt, sier Alsop.
— Har du aldri hatt en perfekt opptreden?
— Nei. Du kan komme ganske nær perfekt når du gjør opptak, men helt perfekt kan det aldri bli. Det er det som er så vakkert med kunsten, sier hun.