Solid om Vågsbygds nyere historie

Historikeren Trond Bjerkås har skrevet Vågsbygds historie etter 1950. For folk med tilknytning til Vågsbygd vil boka være full av gjenkjennelsens gleder og sorger.

Publisert: Publisert:

Trond Bjerkås Foto: Forfatteren

Grade: 5 out of 6
  • Emil Otto Syvertsen

Foto: Forlaget

Vågsbygd, til og med 1964 en del av Oddernes kommune, siden en bygd og senere en bydel i Kristiansand, fortjener i sannhet boka med undertittelen «Fra bygd til bydel». Anmelderen har tilfeldigvis vokst opp nettopp i Vågsbygd, fra 1948 til 1955, og mye av den grunn har jeg selvsagt lest med stor interesse.

Dette er ei bok skrevet av en historiker. Den er solid, skikkelig, detaljert og full av noter og referanser, alt gjort grundig rede for på de siste 17 sidene. Så vidt jeg skjønner er den blitt til på bestilling fra Vågsbyd Vel og utgitt i denne foreningens navn.

De seks hovedkapitlene omhandler Vågsbygd slik den var etter andre verdenskrig, som en del av Oddernes kommune, slik den ble på 1960-tallet, da den ble en del av byen Kristiansand, et kapittel handler velfortjent om Vågsbygd kirke, ett om idretten i Vågsbygd og så om da «Verden kommer til Vågsbygd». Syvende kapittel handler om skole og oppvekstmiljø i bydelen Vågsbygd.

Trond Bjerkås Foto: Forfatteren

Det dveles ikke lenge ved kyst-bygda, der folk levde av fiske og jordbruk på gårdene Møvig, Brøvig, Voie, Kjos, Augland og Fiskå. Men så leser jeg desto mer om alt det som skjedde den gang jeg selv var barn i Vågsbygd, nærmere bestemt Brøviglia. Jeg leser om Listad og Arnesen som bygde huset jeg bodde i, om tilblivelsen av Voielia der vi raidet byggetomter for tiloversblevne planker til å bygge hytte i trærne med.

Bjerkås tar fatt i både hva Bedehuset (i Kjosbukta) og Kirka (ved Vågsbygd senter) kom til å bety, og prosessene som førte til kirkebyggingen, også i Voie. Han setter Vågsbygd-utviklingen i sammenheng med utviklingen i Norge, og ikke minst blir det spennende når han omtaler hvordan verden kommer til Vågsbygd, med Slettheia som et av de mest fargerike steder i landet hva gjelder multinasjonalitet utover mot årtusenskiftet.

Han trekker tråder, han resonnerer, og av og til bryter forfatteren igjennom med en munter kommentar. Det gjør boka leseverdig for flere enn de som i utgangspunktet er «Vågsbønder».

Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Vågsbygd
  2. Bokanmeldelse
  3. Slettheia
  4. Kristiansand