— Nei, det blir ikke aktuelt å ta noe fitnessprogram. Det toget har gått for lenge siden, slår Are Sende Osen fast. Selv om radio-idolet har ambisjoner om å slå gjennom som popstjerne, finnes det grenser for hva han gidder.Trønderterroristene Are og Odin er i Kristiansand med to mål for øyet:Først: De skal sende programmet sitt fra Gravane hver bidige dag.Dernest: D skal bli popstjerner. Singelen «Klapp Klapp» er i butikkene nå, og er allerede en hit.Samtidig er det fint lite ved de to munnmitraljøsene som minner om popstjerner. Sendingene i løpet av uka skal dreie seg om hvordan de kan bli det, og både Jan Ove Ottesen (Kaizers Orchestra) og Tungtvann skal spørres til råds. Dessuten skal selvsagt publikum slippe til med råd.- Dersom de legger seg på et hip hop-image er det jo respektert å være litt kraftig, sier Åsmund Flaten. Han er duoens pianist og det musikalske filteret alle de ville innfallene kjøres gjennom. Til høsten kommer fullengderen, men hva den skal hete er ennå et åpent spørsmål.- Hva slags bilde har dere som trøndere av Sørlandet?- Klimaet preger folkesjela. Det er lettere å være blid her enn i Trondheim. Her har dere varmt regn som detter rett ned. Vi skjønte ingenting da folk løp i dekning tidligere i dag. Det var da bare litt lett yr i lufta, sier Are.De to kjenner ikke så mange sørlendinger utover kronprinsessen og Kåre Valebrokk, men får mer enn nok klapp på skulderen av fans når de går i Kristiansands-gatene som vanlige menn.- Det satt en fyr i en septikbil og tuta og vinka, og det kom en hel gjeng fra et firma og ville shake hands før de gikk videre. Til å begynne med var både vi og Petre redde for at vi skulle bli et trønderfenomen, men etter hvert kom responsen fra hele landet, sier Odin.I fjor hadde han fine opplevelser under Quart, og påstår at han som sauebonde ble rørt da han fikk se alle sauene under innflygingen til Kjevik.- Da skjønner du at du har kommet til et bra sted, når de velger å dekorere innflygingen med noe sånt, sier Jensenius. Han hadde også en fin opplevelse med Coldplay i fjor. Det hadde ikke Are:- Mye pent kan sies om dem, men det blir det ikke jeg som sier. Det eneste måtte være at de ikke er like ille som Madrugada, og nå sitter jeg i glasshus, det vet jeg. Men likevel: Chris Martin. I laugh at you, fnyser Are.- Eh, sier Odin, noe bekymret over den negative PR-verdien i å snakke stygt om andre musikere. For mens Odin kan sies å være et designerprodukt, er Are Sende Osen enda merkeligere i virkeligheten enn han er på radioen.- Jeg kjeda meg på Quart i fjor, så i stedet for å gå på Coldplay gikk jeg og kjøpte friterte kyllingvinger og tok med på hotellrommet. Motherfucking good, fortsetter Are.Det er omtrent her han kommer inn på ideen med å prøve sexteltet på Odderøya, for Are har en tendens til å bli mer og mer seksuelt frustrert i løpet av Quart.- Fredag er han helt vill. Da er han på «anything that moves»-stadiet, flirer Odin.- Samtidig er jeg sjenert på grensen til det forsagte, påstår Are.- Sjenanse og verdighet, hoier Odin.- Det er så varmt her, noe som fører til et sydlandsk temperament. Jeg skjønner godt at kniven sitter løst i slira her på Sørlandet. Her overfaller de jo til og med folk som sitter i rullestol, sier Are. Bildet av det blide Sørlandet er med ett snudd helt på hodet.Landsdelen kommer helt sikkert til å være den samme når Are og Odin er ferdige med den, men samtidig: De er umulige å overse!