Norges beste kvinnelige singer/songwriter bor i Stockholm: Ane Brun viste med «Spending Time With Morgan» at hun kan lage låter som varer lenge, lenge etter at CD-spilleren er slått av, og hennes opptredener er rett og slett trollbindende. Det er noe med de lette, men likevel krokete melodiene og den særegne stemmen som både kjærtegner og biter.
Skal man sammenligne med andre låtskrivere og sangere, er Ani DiFranco og Jeff Buckley de jeg først kommer på, men Ane Brun har samtidig den samme stille intensiteten som Thomas Dybdahl.
«A Temporary Dive» er en mørkere plate enn debuten, men fremdeles med de sterke melodiene. Ane Brun legger inn en liten country-sleng her og der, en duett med Ron Sexsmith, strykere og blåsere kler inn musikken uten å overta. Men hele tiden med den enkle, klare melodien skinnende igjennom. Tekstene skildrer tapt kjærlighet, selvforakt — hun borer i sjelens mørke sider, hele tiden med en klar fightervilje, som i avslutningen «The Fight Song».
Midtveis havner vi i det ytterste mørke, og her tar Brun Henry Purcells «Laid In Earth» til hjelp. Resultatet er blitt et sterkt album, født i smerte. Et album som beveger med sine sterke stemninger og melodier.
HARALD FOSSBERG Vondt, vakkert,
strålende
ANE BRUN
A Temporary Dive
(DetErMine/BonnierAmigo)