BRÅKETE: Unni Wilhelmsen smilte selv om hun syntes publikum var for høylytt entusiastisk til hennes utmerkede konsert.
FLEKKEFJORD: — Det har vært et fantastisk vær og et fantastisk arrangement. Og dere er nå livat. Det skal dere ha, sa Unni Wilhelmsen før hun dro siste ekstranummer sammen med sitt glimrende band. Dama hadde ingen problemer med å fange oppmerksomheten til hundrevis av beduggede mennesker.- Unni! Unni! Unni, ropte de.Unni smilte takknemlig, men sa:- Hvis dere feststemte mennesker her foran kan være litt stille i tre minutter kan vi ta en rolig sang.Helt stille ble det imidlertid ikke. Men bråket var slett ikke verre enn du kan vente på en fullsatt utendørs-scene henimot midnatt en lørdagskveld. Unni skulle vært her i fjor da fansen til Luxus Leverpostei skrålte hat-vers mot Kåre and the Cavemen.Arrangørene fastholdt også at det var usedvanlig lite bråk på årets Fjellparkfestival. Alt er relativt. Selv observerte vi to tilfeller av fylle-vold inne på området. Det skjedde etter at Fjellparken ble fylt med en smell mellom klokka ti og elleve. Et Flekkefjords-vorspiel innbefatter etter sigende en kasse øl per person. Fylla var da også langt synligere her enn på både Roskilde og Quart-festivalene.Så lenge det ikke er ølservering på området har nemlig Fjellparkfestivalen et problem. De som vil drikke løser det ved å gjøre unna all drikkinga før de går inn. Dermed kommer de også sent og de første bandene må spille for de musikk-interesserte avholdende.«Skitsnygt»
Da vi kom til festivalen i åtte-tida lørdag var tribunene besatt av snaut to hundre mennesker som klappet for det svenske jentebandet Sobsister fra Malmø. Snufsesøstrene gjorde meget godt inntrykk med sin adrenalin-pop fra Pixies-land. Men lyden burde vært høyere for å nå det tilbaketrukne publikummet. Etterpå spurte vi vokalist Åse Meierkord hva hun mente om opplegget i Fjellparken.- Det er skitsnygt. Men jeg trodde de tulla da de sa navnet på byen. Flekkefjord?! Konstigt. Og så fikk vi hakeslepp på kjøreturen nedover hit. Det er så skjønt, sa Åse.Før Sobsister hadde Tribal Warcraft fra Kvinesdal, Fluffer fra Flekkefjord, Slickerball fra Sirdal og Stardustbreakers fra Flekkefjord spilt.Seks nerder
Nå var det tid for Tønes fra Rogaland, og han spilte også her i fjor. Da holdt vi på å sovne. I år var han mer inspirert med sin visesang om de merkeligste hverdagsligheter. Sju fans dansa og skrek foran scenen.Amerikanske The Ladybug Transistor fulgte opp. De hadde store forventninger til festivalen og byen etter å ha hørt mye skryt fra de to amerikanske bandene som spilte her i fjor: Olivia Tremor Control og Neutral Milk Hotel. Amerikanerne så da også ut til å nitrives på scenen med sin merkelige og overlagt ukarismatiske opptreden. De seks nerdene, tre av hvert kjønn, skiftet tilsynelatende tilfeldig på å spille trompet, bass, eldgammel synthesizer, tverrfløyte og fiolin. Det låt pent og småpsykedelisk med mange taktskifter slik den nye bølgen med amerikansk indie-pop pleier å låte.- Dette er den fineste plassen vi har spilt, sa de etterpå. Tidligere på dagen hadde de vært ute og svømt blant «the jellyfish» (brennmaneter) og generelt storkost seg. Fortsetter det slik kommer amerikanske undergrunnsband til å slåss om å få spille i Fjellparken.Røyk fra ørene
Stuntbike fra Flekkefjord er på sin side Fjellpark-veteraner. Nå har de blitt profeter også i egen by etter at CDen «Gone» fikk storskryt i hovedstadsavisene. Dessverre ble opptredenen likevel en liten skandale. Snaut tjue minutter fikk de spille før de ble jaget ned for å gi plass til riggingen for Unni Wilhelmsen!Men vi ble dugelig imponert av det de tre på scenen rakk å lire av seg. Tidligere har vi bare hørt singelen «Destination», og Stuntbike overrasket med et langt røffere sceneuttrykk. Det er elementer av grunge i fuzzpopen til Truls Haugland og kompani. Også publikum lot seg rive med. Først danset ti; til slutt femti.- Nå tar det heeeilt av, ropte en av dem som likte mollstemningene og disharmoniene fra Hauglands gitar. Sistnevnte var så sint at det nærmest røyk fra ørene hans da han måtte gå før settet var ferdigspilt.Gal mann i skogen
Røyk kom det langt mer av oppe fra skogen. Faktisk nok til å tåkelegge hovedscenen flere ganger. Der oppe holdt den alternative Sacco-scenen til. På den gamle Alf-15 scenen hadde Jonas Tjersland rigget til lys, lyd, røykmaskin og saccosekker. Som del av Mini-Houdini Festivalen skulle nemlig fakiren Håvve D. Head fra Pain Solution opptre klokka elleve.Full kræsj med Unni Wilhelmsen hindret ikke at over hundre mennesker fant veien opp i skogsmørket til rett tidspunkt. De konkluderte med at Håvve D. Head aldeles ikke kan være riktig rett. Fyren lo hysterisk og morbid mens han slukte flammer, hengte lodd i kroker i brystkassa, danset på glass-skår og satte fyr på det lille han hadde av kropps-hår.- Nå er det slutt, ropte han da han var ferdig-torturert.- Neii, ropte publikum.- Så finn på noe sjæl da!I stedet gikk folk ned for å få med seg siste halvpart av Unni Wilhelmsen.Og det var som sagt flotte greier. Lyden var omsider høy nok og lys-settinga var som det passer seg en stor artist.Da Unni var ferdig begynte det å tømmes i Fjellparken. Men det var fortsatt 500 til stede da nachspielet med drum'n bass-duoen Teebee & K fra Bergen begynte i halv ett-tida. De spilte i år både på Roskilde og Quart, og dundringen fra bassen fikk det til å riste i alle de hvite husene rundt fjellparken.Slik fikk alle de fulle menneskene rase fra seg før de ramlet ned i sentrum. Fjellpark-arrangørene kan dermed rose seg av et veloverveid komponert program av god kvalitet. Alt hadde vært perfekt om folk hadde kommet tidsnok til å få det med seg i stedet for å ramle sent og dritings inn i parken.