BOKPer Kværne og Kari Vogt (red.):Tittel: RELIGION OG RELIGIØSITET I VÅR TIDCappelen Akademisk ForlagVi lever i et sekularisert samfunn, hvor det meste har fått sine verdslige forklaringer. Dette er en utvikling som har gått over mange hundre år. Mange har derfor spådd religionenes undergang. Men slik er det slett ikke gått! Riktignok har kristendommen ikke lenger den dominans på det religiøse market som den en gang hadde i vårt land. Men internasjonalt står den sterkere enn noen gang. I den vestlige verden er kristendommens dominans til dels oppveid av andre religionsretninger. I det store og hele står kanskje religiøsitet i en eller annen fasong like sterkt i den befolkning som bor i Norge som noen gang før?Men fordi vi ikke lenger har en så homogen religiøsitet i Norge som før, er det viktig å være kjent med de ulike religionsformer. Skal vi forstå hverandre, må vi kjenne hverandres religion. Vår religiøse tenkning forteller noe meget viktig om hvem og hvordan vi er. Det er likevel mye religiøs uvitenhet blant folk. Ikke minst gjelder det nordmenns kunnskap om fremmede religioner. Men det gjelder også dem som har flyttet til Norge fra andre religiøse kulturer, og deres kjennskap til norsk kristendomsform og andre religioner på norsk mark. For å bøte på dette behov har Cappelen Akademisk Forlag utgitt Religionsleksikon. Redaktører er professor Per Kværne og førsteamanuensis Kari Vogt, begge ved Universitetet i Oslo og to av våre mest kjente religionshistorikere. La meg først påpeke at dette leksikon presenteres som en nyutgivelse. Men det er ikke uten videre sant. Samme bok med samme redaktører ble utgitt av Kunnskapsforlaget i 1992. Det kan jeg ikke se at nyutgivelsen noe sted gjør oppmerksom på. Det burde ha fremgått klart av for eksempel tittelsiden eller forordet. Men det er mer enn en nyutgivelse, det er en grundig revidert og utvidet utgave. Den nye utgaven er på 400 sider, med flere linjer per spalte enn i 1992-utgaven, som bare har 326 tekstsider, begge utgaver dobbeltspaltet. I 1992-utgaven er det en mengde bilder og illustrasjoner, som mangler i 2002-utgaven. Det er selvfølgelig et tap, men det innebærer at siste utgave har atskillig mer tekstmateriale, jeg vil anslå omkring 100 sider. Forrige utgave hadde omkring 1200 artikler. Det er ikke opplyst hvor mange den nye utgaven har. Men jeg savner i siste utgave det register som var i 1992-utgaven. Begge utgaver er ellers bygget over samme redaksjonelle lest, med alfabetisk ordnede artikler og en mengde kryssreferanser mellom artiklene. Ingen av artiklene er signert.I den nye utgaven er det to nye medarbeidere, Bente Groth, religionshistoriker ved Universitetet i Oslo, og pater Per Bjørn Halvorsen, dominikaner, tilknyttet St. Dominikus kloster i Oslo. Man kunne kanskje innvendt at skulle man ha knyttet en ekspert på kristendommen til redaksjonen, så burde man i det protestantiske Norge hatt en protestant. Men Halvorsen kjenner jeg personlig som en usedvanlig kunnskapsrik og allsidig teolog, som også er i stand til å beskrive kristenheten utenfor den katolske kirke på en adekvat måte. Til sammen danner disse fire personer en gruppe med omfattende ekspertise innen religionsvitenskapen.Leksikonet er både oppdatert og utvidet. For eksempel er artikkelen om den islamske trosretningen ibaditter utvidet fra syv linjer til nesten en helt spalte. Vi får også en rekke nye artikler, som ikke fantes i den forrige utgave. Her er i det hele tatt mye nytt.Dette er en type bok som burde være lett tilgjengelig for alle som arbeider med religiøse spørsmål, religionslærere, prester, predikanter og menighetsarbeidere, kristendomsstudenter og alle som ellers er opptatt av religion. Boken er hendig, lett å finne frem i, og dens artikler er saklig og godt skrevet, med en mengde kryssreferanser mellom artiklene, samt litteraturhenvisninger til videre fordypning i emnene. Ønsker man å oppdatere seg, trenger man den nye utgaven. Hva jeg eventuelt ellers kunne ha ønsket meg av boken er såpass ubetydelig at det lar jeg ligge.Hallvard Hagelia