TSATSIKI SVERIGE 1999

Regi: Ella Lemhagen

Manus: Ulf Stark etter to barnebøker av Moni Nilsson-Br¿nnstrøm.

Produsent: Anne Ingvar

Skuespillere: Samuel Haus. Alexandra Rapaport. Jacob Ericksson. Jonas Karlsson. George Nakas. Helge Jordal. Minken Fosheim. Maria Bonnevie. Vi er ganske langt vekk fra Mormor og de åtte ungene her. Vi møter Tobias, kalt Tsatsiki, etter en gresk matrett. Han er resultatet av et Hellas-opphold moren hadde for åtte, ni år siden. Han har aldri møtt sin far, faren bor i Hellas og vet ikke at han er far, engang. Moren er solist i et rockeband. Og byen er Stockholm og tiden er i dag, sånn noenlunde. Tobias har to mål, som også er hans savn: Han vil bli dykker og han vil møte sin far. Moren? Hun vil gi ut en CD med bandet. Så handler da dette om den fantasifulle Tobias' forsøk på å møte og takle hverdagen. Han blir forelsket, han holder seg under vann i 42 sekunder, han lærer slåssgrep av en politimann og klarer å sende skolens bølle i bakken. En bølle som egentlig viser seg ikke å være noen bølle i det hele tatt. Et forsøk på å spleise moren med politimannen som lærte Tobias nærkampgrep, lykkes ikke, moren synes bare opptatt av bandets bassist. Tobias prøver å få en flammeslukerske til å bli opptatt av bassisten, i stedet ser det ut til at det tennes søt kontakt mellom henne og politimannen. Og Tobias selv få sitt første kyss og lærer de første dansetrinn. Faren, får han møte ham? Det får du finne ut selv, min venn. Det er en varm film blitt. Lun og varm som en god sommerdag, uten at den blir sentimental eller får et belegg av sukkerglasur over seg. Mange episoder og tildragelser er tilspissede, men alle er forankret i en reell virkelighet. Og filmen hyller begreper som vennskap og det å bry seg, uten at begrepene dyttes ned i halsen på oss. Regien har en smidig ro, med tydelige figurer. Skuespillerne agerer velopplagt og ledig, noen voksne overspiller, det behøves iblant i barnefilmer. Men én uthevelse må til: Åtte, niårige Samuel Haus som Tobias «Tsatsiki». Hans ansiktsuttrykk og kroppsspråk er like finfølende som et barometer som markerer rystelser langt, langt borte. Kort meldt: En mangesidig, varm, velopplagt og velspilt barne— og familiefilm.