Hovedårsak/virkemidler for å lage «Fahrenheit 9/11» er å pulverisere president Bushs sannhetsgehalt og kompetanse som president og rydde ham totalt av veien.
Til det bruker Michael Moore både fakta, humor og følelser. Journalistikken hans er i sitt vesen manipulerende og hamrende ensidig, formen og stilen sleggeslagets.
På den annen side: President George W. Bush utviser til dels aktiv dødshjelp på sin egen person, gjennom sine narrespill, sine løgner, sin inkompetanse, sin brutale og forenklede retorikk og samtidig sine tidvist åpenbare handlingslammelser.
For å illustrere president George W. Bush og hans administrasjons handlemåter, deres klare løgner og manipulasjoner, bruker Moore utsagn i TV-reportasjer som, mildest talt, virker motstridende. Moore samtaler med sentrale personer, personer med innsikt og klokskap som redegjør, påpeker og retter ut tråder.
Deler av dette besitter en absurd humor i seg selv og behøver ingen tilleggskommentarer.
I andre biter gjør han bruk av klipp fra gamle westernfilmer for å synliggjøre/poengtere/utheve. Virkningene er ofte storhumoristisk!
Men Moores virkefelt er videre enn som så: Han går for eksempel inn blant kongressmedlemmer i Washington og spør om noen av dem vil sende sine egne sønner eller døtre til Irak. Ingen vil.
Og han går ned blant folk, ned til grunnfjellet i amerikansk liv. Han dveler ved en patriotisk kvinne som har fått sønnen sin drept i Irak. Hun spør himmelropende: Hvorfor? Ingen kan gi henne et fullverdig svar.
Han intervjuer eldre kvinner og menn, unge menn som er blitt rekruttert til Irak-krigen, menn som er i Irak, menn som har vært i Irak. Bortsett fra de unge mennene som er blitt rekruttert til Irak, sier alle: «Vi ble narret til å tro at denne krigen var nødvendig, at Irak hadde kjernekrigsvåpen. Hvorfor er vi i Irak? På grunn av profitt».
Moores metoder er subtile, manipulerende, ensidige, men både som journalist og ren regissør er han effektiv, slagkraftig og effektfull.
Her og nå kan vi ikke redegjøre for alle elementer som avdekkes og belyses (filmen er over 2 timer lang), vi skal ikke fingranske hans regigrep. Men i hans bakgrunnsgravning kommer det frem overrumplende ting: De nære forhold mellom Bush-familien og bin Laden-familien (minus Osama bin Laden), de nære koplingene mellom politikk/industri/TV-kanaler, og de bevisste grep for å spre frykt.
En av hovedkonklusjonene gis av et intervjuobjekt: «Folkene i Bush-administrasjonen er dyktige, men de er også nedrige». En annen konklusjon gir Micahel Moore selv: «Irak-krigen er en krig mot USAs befolkning, for å opprettholde den samfunnsstrukturen som finnes i USA i dag.»
«Fahrenheit 9/11» er dypt og grelt alvorlig, samtidig humoristisk. Den er ensidig og til dels manipulerende, likevel opplysende.
Fahrenheit 9/11
USA 2004
Regi: Michael Moore