KRISTIANSAND : — Metaforer er en viktig del av språket vårt, og derfor er det påfallende at det forskes så lite på fenomenet, sa rektor Ernst Håkon Jahr blant annet da han i går åpnet et fagseminar på HiA om hvordan metaforer former vår virkelighet.Jahr viste til en gammel debatt om bruken av metaforene «arbeidsgiver» og «arbeidskjøper», og påpekte at man straks ser hvilke politiske oppfatninger som ligger bak bruken av disse to metaforene. Samtidig holdt han fram at metaforer kan få oss til å «se dypere» enn vi ellers ville ha gjort.Med et fagseminar på HiA, en litteraturkveld på Frk. Larsen og lansering av boka «Metaforenes tyranni», arrangerte i går høyskoleprosjektet «Litteraturen i samfunnet» en litteraturdag som en del av den lokale hundreårsmarkeringen.- Poenget med boka og seminaret er å sette søkelys på språket som fenomen. Er det sider ved språket som forleder, tilslører eller begrenser synspunkter som fremkommer? Jeg er helt sikker på at svaret er ja. Dermed blir hensikten med prosjektet å påvise hvor og hvordan det skjer, sier professor Hans Chr. Garmann Johnsen, som ledet gårsdagens fagseminar. Han er også en av fire redaktører av «Metaforenes tyranni», essaysamlingen som er skrevet av lokale skjønnlitterære forfattere og samfunnsforskere. - Jeg synes boka får godt fram at metaforer er den store kilden til slike tilsløringer, fordreininger, forledninger og begrensninger. Men det går også fram av essaysamlingen at metaforer har et potensial til å beskrive nye, ikke-eksisterende fenomener. I fortsettelsen vil det være interessant, ikke minst forskningsmessig, å se nærmere på hva dette betyr i forhold til å få en åpen, reell og konstruktiv samfunnsdebatt, sier Garmann Johnsen.Rektor Jahr sa på fagseminaret at bokens tittel, «Metaforenes tyranni», må bety at vi tvinges til å tenke på en spesiell måte. Forfatteren Paal-Helge Haugen, en av innlederne til akademisk metafordebatt på HiA, fremholdt at marked og maktapparat har tatt i bruk språket på en måte som gir metaforene et «galt» innhold. Han hevdet blant annet at politikere og forretningsmenn har manipulert og forenklet språket, og at det derfor er nødvendig å skape nye språkrom og motmetaforer. Haugen skriver for øvrig i «Metaforenes Tyranni» om hvordan Bondevik bevisst unnlot å bruke metaforen «krig», men fremstilte bruken av norske styrker i internasjonale krigshandlinger som «deltakelse i begrensede militære operasjoner». Garmann Johnsen sier at Paal-Helge Haugen ser det forføreriske og farlige i metaforene, særlig når det forleder tanken eller brukes bevisst strategisk til å tilsløre motiver og virkelighet.- En annen av essayistene, Sylfest Lomheim, er opptatt av at metaforer er helt nødvendig i språket, og gir språket det vi kaller en ny dimensjon. Han mener at metaforen er en velsignelse for språket, sier Garmann Johnsen, som lister opp noen høydepunkter fra boka:Oddbjørn Johannessen som påviser hvordan diktere opp gjennom tidene har bidratt til å skape forestillinger om folk, nasjon og historisk utvikling. Han nevner spesielt Bjørneboe som harselerer over 1905. Bjørneboe ville heller se modernisering som en langsiktig prosess der unionsopplsøningen er en parentes.Line Baugstøs beskrivelse av optimisme på 60-70-tallet der det å mure i hagen blir en metafor på det småborgerlige.Miree Abrahamsens karakteristikker av Norge der hun setter spisst fokus på «gull på Lillehammer» og den selvdyrkelsen som det skapte.Birte Simonsens påvisning av hvordan ulike metaforer er brukt om skolen; fra vekst og dannelse til dagens produksjonspregede metaforer - og Clemets nye slagord «kunnskapsløftet».Nils Christian Moe-Repstads «dikt» der bokstavene i ordet metafor er byttet om og lager en lang rekke andre ord.Gaute Heivolls «novelle» om Ivar Magne Lillehaven som i mars 1976 har gått på feil tog der hans bestefar var konduktør.Terje Dragseths dikt «Fra Det herskende liturgi» der han leker med ordene og lager umulige metaforer.Berit Eide Johnsen som viser hvordan moderne turisme bruker fortiden som metafor for å skape opplevelsesuttrykk.Pål Repstads demonstrasjon av hvordan den religiøse språkbruken på Sørlandet er i endring.Aslaug Kristiansen som tar for seg et møte mellom næringsliv og forvaltning om regional utvikling. Hun har sett på språkbruken på dette møtet, som hun finner påfallende kameratslig - med paralleller til religiøse samlinger.Elise Seip Tønnesen skriver om hvordan nye medier er blitt omtalt, mens Kåre Stoveland skriver om tabloidiseringen av gamle medier og å endre maktfordeling mellom eiere/ledelse og journalister.Erling Kittelsen som konkluderer i sitt essay med at metaforer er en viktig motvekt til den økonomiske og byråkratiske rasjonalitet. Annabelle Despard som blant annet skriver at metaforer kan være farlige fordi de rammer oss rett i følelseslivet.Øyvind Rimbereid påpeker at metaforer er noe mer enn bilder og fortellinger. Det er språklige uttrykk som peker utover en selv og ut over det eksisterende. Det er fantasi eller kunsten å bli indianer.Essaysamlingen avsluttes av Øyvind Pålshaugen som trekker sammen mange av de perspektivene som ellers presenteres. Han skriver blant annet at språkets rolle i en nasjons liv knapt kan overvurderes.