KRISTIANSAND: — Det er helt riktig at det minner om farvekart, ja. Men det er noe mer enn det. Det som opptar meg er forvandlingen, punktet eller øyeblikket der disse bildene opphører å være farvekart og blir kunst, sier Johan Otto Weisser. Han stiller ut et 40-talls bilder på Galleri Bi-Z og disse dominerer den vestlige og største fløyen i galleriet. I den østlige fløyen viser hans kone Marianne Lund et noe mindre antall bilder, dels grafikk dels blyanttegninger. Og der handler det mest om sirkler.Johan Otto Weisser har gitt sin utstilling tittelen Forvandlinger. Marianne Lund kaller sin utstilling Sirkelen er lyseblå. Kunstnerparet har jobbet frem mot denne utstillingen sammen og samtidig og synes det er spennende å stille ut sammen.- Vi har vært nødt til å gi hverandre oppmerksomhet - vi skulle jo komme i mål begge to. Når den ene i et parforhold skal yte noe spesielt, kan den andre bakke opp og støtte. Nå har vi måttet støtte hverandre, og ikke minst kritisere hverandre, sier Marianne Lund.- Når en har en kollega som partner får en veldig tett motstand på prosjektet, så må en ta stilling til motstanden, sier Weisser. Sirkler
Marianne Lund begynte sitt prosjekt da hun for et par år siden laget prosjektet Betong i forbindelse med Arkitekturdagene i Kristiansand. - Ut fra det kom sirkelen som prosjekt. Sånn som her, her starter jeg med en mest mulig fullkommen sirkel, bruker gjerne en passer, og så legger jeg sirkel på sirkel utover og prøver å følge den forrige så godt jeg kan. På et tidspunkt kollapser den. Det er jo litt sånn som i livet, du tilpasser deg, enten ved å følge et mønster eller ved å gjøre det riktige, men på ett eller annet tidspunkt er det noe som blir annerledes enn en hadde tenkt, forklarer hun. Johan Otto Weisser forklarer sitt prosjekt med at han ønsker å fjerne seg fra alt det som vanligvis lager et bilde. Uten ytre referanser
— Jeg reduserer det til veldig få elementer. Det er ingen sak å male en tåre i en øyenkrok og på den måten bruke en ytre referanse til å skape en stemning. Jeg ønsker kun indre referanser, til maleriet. Det er det jeg gjør når jeg maler en flate med alle strøkene en vei, og så bryter det med på ett sted å legge strøket på tvers, forklarer han. Han tilstreber en kunst uten overraskelser eller mystikk.- Idealet er gode, gamle Wittgenstein: Alt som kan sies, kan sies klart. Denne klarheten er jeg ute etter. Som i Bibelen: Deres tale skal være ja, ja og nei, nei. Slik blir prosjektet mitt mer og mer et humanistisk prosjekt. Vi overdynges med bilder med referanser som vil noe med oss, som reklamens flørtende blikk. Jeg synes det er ekkelt at folk tukler med følelsene mine gjennom bilder, sier Weisser som kommentar til sine egne malerier i utstillingen. - Kunsten er det som gjør oss til mennesker. Å isolere det punktet hvor forvandlingen skjer, fra fargenyanser til kunst, det søker jeg. Det er 10 år siden jeg stilte ut i Kunstforeningen, hvite og grønne bilder. Når du ser farvene her har det skjedd en stor utvikling hos meg, sier han.