I anledning 50— års jubileet til A-klinikken, og 10- års jubileum for Ruspoliklinikken, har Sørlandets sykehus HF, Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling, gitt ut jubileumsbok. Boka er redigert av Bjørn Enes. Han har også bidratt med historiske og litterære tekster som binder sammen rekken av faglige artikler skrevet av tolv av klinikkens egne ansatte.

Artiklene fra klinikkens ansatte har et stort spenn i form og innhold. Her finner vi fagartikler, som Karsten Nordals «Hvorfor blir noen avhengige?» og Olav Espegrens artikkel «Fra opiumsbuler til speed-kjør». Vi finner presentasjoner av ulike tilbud som eksisterer på klinikken, som f.eks. Torhild Sørensens presentasjon av Familieteamet og Terje Lølandsmos presentasjon av Basisprogrammet. Atter andre artikler, som Helga Tveits «Løsningsfokusert behandling i psykiatrisk ungdomsteam», presenterer en enkelt behandlingsmetode.

Selv om flere av artiklene er interessant lesning, spriker de etter mitt syn for mye til at helhetsinntrykket blir godt. Min største innvending er at jeg ikke sitter igjen med en god oversikt over den virksomheten som bedrives ved klinikken i dag. Det går rett og slett litt i ball når det gjelder hva som er A-klinikken, Ruspoliklinikken og Vest Agder Klinikkene, hva som er innholdet i de ulike klinikkene (BASIS, LAR, MARIA, PUT, osv.) og eventuelle sammenhenger mellom disse. Og hvorfor sitter jeg igjen og leter forgjeves etter innholdet i et så sentralt element som 12-trinnesmodellen, mens jeg har fått en grundig innføring i den - i denne sammenhengen - mer perifere LØFT metoden?

Bjørn Enes skriver først og fremst om menneskene på og rundt A-klinikken. Han presenterer rusmisbrukerne, ektefellene, barna, og foreldrene som har stått rundt rusmisbrukeren. Han presenterer noen av de mange ansatte som har vært sentrale for «klinikkens ånd» opp gjennom historien, og ikke minst selvhjelpsgruppene som har betydd så mye for så mange. Dette gjør han på en innsiktsfull og respektfull måte, enten han skriver om Dr. Oscar Olsen, rusmisbrukeren, de pårørende eller alle de andre som får deler av sin historie fortalt. Noen ganger forenes disse tekstene ypperlig med fagartiklene - som når hans fortelling om barna etterfølges av Eldbjørg Kjøstvedt og Øystein Kristensens artikkel om Regnbueprosjektet - mens de andre steder står godt for seg selv. Historiene formidler holdninger til medmennesker som er viktige både for ansatte på A-klinikken, andre som møter rusmisbrukeren (noen ganger med avsky) og for alle som jobber med mennesker som pasienter, klienter eller brukere i andre sammenhenger.

Gjennom tekstene til Enes får vi også et godt innsyn i A-klinikkens historie. Fra et møte i Kristiansand i 1950 med amerikaneren, og alkoholikeren, William Griffith Wilson hvor det ble sådd noen frø, gjennom ulikt eierskap, ledelse og ulike faglige (mote-)retninger, til dagens mangslungne virksomhet. Det som trer tydeligst fram er kanskje hvordan klinikken gjennom omskiftelige tider, har klart å holde fast ved noe av det viktigste fra utgangspunktet - synet på rusmisbruk som en primærlidelse og samtalen mellom rusmisbrukerne som en sentral del av behandlingen. Samtidig har nyere metoder og tilnærmingsmåter kommet til, og glidd sammen med dette grunnleggende. Ikke uten kamp, men åpenbart til det beste for en god og mangfoldig rus- og avhengighetsbehandling.

Samlet sett bærer likevel boka litt for mye preg av at «alle» ansatte skulle få bidra med noe om sin virksomhet, på sin måte. Muligens kan dette bidra til tilhørighet og identitet for ansatte på vei inn i Sørlandets sykehus. For meg gjør det at boka som helhet, framstår som litt for intern.

Svein Ove Ueland

BOK

I all vår gjerning {hellip}

En fortelling om

avhengighetsbehandling

Redaktør: Bjørn Enes

Illustrasjoner: Arvid Bergstøl

Utgitt av: Sørlandet sykehus HF, Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling