Klassikere som «Every picture tells a story» og «Never a dull moment». Eller plater med Faces, da han var vokalist der. Da hadde stemmen hans gnist og glød, og vi kunne høre et brennende hjerte. Nå er han slipsknutens beste venn. Og det glinser dollar og pund av de vasne øynene hans. Dette er riktignok ikke noe svakt album. Arrangementene er delikate med strykere og blåsere. Han har med gjester som Eric Clapton, Dolly Parton og Stevie Wonder. Men særlig sjelfullt blir det likevel aldri når Stewart gjør klassikere som «Blue moon» og «What a wonderful world». Dette er musikk som passer i store og glamorøse ball der alle er mette, rike og småfulle på dyr champagne.
Rune Slyngstad
Veldig
vassent
Rod Stewart
Stardust. The great American songbook volume 3. (BMG)