Det skriver nettstedet Jazz i Norge , som beskriver Einar Iversen som en av våre fremste pianister og jazzmusikere i over seksti år.

Iversen mottok norsk jazz’ høyeste utmerkelse, Buddyprisen, som 28-åring i 1958.

Han var født i Mandal i 1930, men vokste opp i Oslo og spilte i skoleband på Katedralskolen mot slutten av 1940-tallet. På 50-tallet ble han profesjonell musiker, kjent under kallenavnet «Pastor’n», fordi han var sønn av en prest.

Iversen etablerte seg raskt i jazzeliten, og platedebuterte med Rowland Greenberg i 1953. Han spilte med Anthony Ortega i 1954, «The Modern Quartet» i 1955, og Kenneth Fagerlunds orkester i Göteborg i 1955. I 1956 spilte han også inn plate med Bjarne Nerem.

Iversen var husmusiker i NRK fra tidlig 60-tall, og jobbet også som teatermusiker ved bl.a. Det Norske Teatret, Chat Noir og Oslo Nye, og igjen ved Norske Teatret 1974–84.