Ulven debuterte i 1977 og har skrevet poesi, kortprosa, noveller, essayistikk og en roman. I tillegg til «Samlede dikt» kom nylig monografien «Skjelett og hjerte— en bok om Tor Ulven» skrevet av Torunn Borge og Henning Hagerup på Tiden Forlag. Med utgangspunkt i Ulvens samlede produksjon søker Hagerup og Borge å avmystifisere Ulven som en utelukkende dødsfiksert og pessimistisk poet ved å vise til nye lesninger av Ulvens tekster. Det er ikke uten grunn at Ulven forbindes med død, forgjengelighet og utsatthet. I hovedsaklig alt av Ulvens lyriske produksjon er den gjennomgående tematikken menneskelivets tragiske ubestandighet i tid og rom og individets utsatthet i forhold til et evigvarende kosmos. Den påfallende forekomsten av knokler, hodeskaller, kadavre og beinrester understreker Ulvens påstand om det forgjengelige mennekselivet hvor individet fremstilles som skjørt og utsatt blant fossiler, fostre og evig forråtnelse. Individets sorg er i Ulvens litterære univers kjennetegnet ved at individet kjenner til sin egen utilstrekkelighet. I motsetning til naturens evigvarende kretsløp fremstilles menneskelivet som uutholdelig nettopp ved at vi har en bevissthet om at vi skal opphøre. Dette smertefulle paradokset er omdreiningspunkt i Ulvens forfatterskap der bevisstheten om egen eksistens og forgjengelighet fører menneskene ut i en fundamental eksistensiell ensomhet i møte med naturens usentimentalitet. Litteraturviteren Janike Kampevold Larsen har skrevet et klokt og reflektert etterord til «Samlede dikt», og påpeker der Ulvens dobbelthet i forhold til det som i flere tekster kan leses som ren dødslengsel. Larsen påpeker det paradoksale ved at Ulven på den ene siden fremstiller en sterk lengsel etter å bli fri fra den menneskelige bevissthet og forsvinne i naturens kretsløp. På den andre siden finnes det «fristeder» i Ulvens tekster, der nettopp gleden over bevissthet om egen eksistens er avgjørende: «Være vann i/ vannet./ Være stein i/ steinen./ Eller elske hånden/ som griper steinen/ under vannet."Dette diktet viser tydelig til det dobbelte ved at den interesseløse steinen settes opp mot bevisstheten om at steinen finnes. Den eksplisitte forgjengelighetstematikken medfører enorme spenn i tid der presens og prekambrium er likestilte og hvor mikrokosmos gjenspeiles i et enormt og krevende univers. Tiltross for den grunnleggende pessimistiske tonen finnes det et helt egenartet og vesentlig alvor i Ulvens tekster. Erkjennelsen av det forgjengelige ved menneskelivet fører også til en intens menneskelengsel og ønske om forståelse og samtidighet: «Kjærlighet blender all mening» skriver han et sted, og viser til at det finnes øyeblikk der den kverna som maler i alle Ulvens tekster står stille. «Du betyr/ ingenting/ for hjertet/ ditt» skriver han, og viser til at striden mellom bevissthet og interesseløshet, i tillegg til å være et kosmisk anliggende, også bokstavelig talt er et indre anliggende. Vilkåret for liv fremstilles som umulig når bevisstheten «du» og hjertet, som tilsynelatende skulle være selve vilkåret for liv, fremstilles som motsetninger. Ulvens illusjonsløshet og evne til å formidle denne har gjort ham til en strålende lyriker. Den samme illusjonsløsheten medfører stor risiko, og erkjennelsene Ulven fremstiller i sine tekster er smertefulle og dyrekjøpte. Der Thomas Kingo ubekymret kunne påpeke «Forfængelighed, forfængelighed» i sin mest kjente salme har Ulvenes litterære produksjon vært av en langt mer utsatt og desperat karakter. Erkjennelsen av menneskenes forgjengelighet blir uutholdelig fordi det i Ulvens univers ikke finnes noen garantist for en evig og absolutt mening hinsides det jordiske livet. Tor Ulven døde i 1995, 41 år gammel, og forhåpentligvis er han nå et bedre sted og lever, som han selv skrev «et hemmelig liv i en annens minne.»Maria Kielland Krag