KRISTIANSAND: Eidsvåg gikk rett på sak og fortalte publikum om sin fars død. Faren sovnet inn torsdag. Det gjorde at konserten i Grimstad samme dag ble avlyst.

Men så var artisten på veien igjen:

— Det er en spesiell kveld for meg fordi min far døde i går. Han hadde vært syk lenge og hadde det tøft, så hans død var på mange måter en lettelse for oss. Men vi er likevel veldig lei oss, sa han til de drøyt 300 fremmøtte i kirken.

— Jeg kommer rett fra Stavanger der jeg har tatt farvel med ham. Derfor gjør jeg en endring i programmet, tar tyren ved hornene, og tar den verste åpningen jeg kunne gjort, nemlig «Evig hvile». Med den lyser jeg fred over min fars minne. Takk for at dere er med på det. Dere har ikke så stort valg, men takk likevel, sa Eidsvåg. Og sang en av tekstene fra sitt siste album Nåde, der det heter at «ingen ting blir noen gang som før, før kommer aldri igjen.»

Hele landet

Deretter var den rutinerte artisten tilbake i programmet han har fulgt siden han startet den landsomfattende turneen i Ishavskatedralen i Tromsø 24. oktober og som slutter i Frogner kirke i Oslo 16. desember.

Det er fritt for julestemning, men derimot preget av den tidligere sykehuspresten Eidsvågs opprør mot og oppgjør med helvetespredikanter og sneversynt kristendomsforståelse. Repertoaret spenner fra de mest kjente klassikerne til en hel del låter fra Nåde, som er beregnet nettopp for kirkerommet.

Erfaringer

Mellom numrene deler han rundhåndet erfaringer omkring liv og død fra sin egen familie. Vedrørende det siste hadde han innført sitt eget avslutningsritual etter at familien var redd for å ha mistet kontakten med faren for et års tid siden:

— Da han kom til hektene igjen, arrangerte vi en heidundrende fest der han var midtpunkt. Og slik burde vi alle ta avskjed: invitere til en svær fest med å si «kom til farvelparty onsdag og hyll meg!» Der vi eter, drikker og er glade og sier takk for nå. Jeg har begynt å ha slike fester regelmessig. Noen ganger inviterer jeg mange, andre ganger er jeg helt alene. For hypokondere er slike fester perfekt, sa Eidsvåg, til latter og begeistring fra et lydhørt publikum.

Depresjoner

Deretter tok han sangen han hadde skrevet etter farens gilde, «Tidleg vinter», en sang til den strengeste vinteren av alle; «me ber deg, vær så snill å gå forbi, her treng høsten litt mer tid.»

Men Eidsvåg var ikke Eidsvåg om han ikke også tok en del av sine klassikere med allment depressive temaer, som i hovedsak synes å appellere til kvinner. Han har likevel lagt inn noen selvironiske ord med trøst til mennene:

— Når jeg lager program til konsertene mine er det haugevis av sorgtunge låter, fulle av tvil og anfektelser. Jeg kunne fylt to hele døgn med slikt. Men jeg kan ikke gjøre konsertene til en vandring i depresjoner, så jeg har også lagt inn noe til ære for de mannfolka som er tvunget med av kjæresten. De finnes alltid her, og jeg kjenner dem når de begynner å se på klokka etter låt nummer tre, sa han - og høstet mer latter.

GAMMAL drøm.

Deretter tråkket han et lite øyeblikk til med litt røffere rytmer, heftig akkompagnert av turneens band som teller fire mann, pluss fire strykere.

En stund senere var han igjen tilbake i gamle spor, og vandret nedover midtgangen mens hans fikk publikum til å synge med på «Gammal drøm».

Etter drøye halvannen time takket Eidsvåg for seg, og avsluttet besøket i Kristiansand domkirke med «Eg ser». Den han har lovet sin far å synge i begravelsen.