KRISTIANSAND: Når kan vi sette opp en duell mellom gitarist Eivind Aarset og Michiyo Yagi? Dama fra den oppstigende sols rike opptrådte i går på Punktfestivalen, og de 200 som så og hørte henne på Agder Teater glemmer det ikke snart.
Punkt fortsatte i går med sin første fulle konsertdag, og Yagi var satt opp midtveis etter at Jan Bang, Joanna MacGregor og Huntsville hadde gjort sitt.
Japaneren uttrykker seg på koto.
Det er neppe så mange andre som har spilt på koto på Agder Teater. Denne «langeleiken» er to meter lang, og dandert med et tilsynelatende virvar av 21 strenger.
Yagi begynte nokså merkelig, før hun skar av gårde i en type heftig buddhistjazz. Kotoen skingret, ljomte og gjallet utover et fascinert publikum.
Så åpnet hun munnen og sang. Det må være omtrent sånn det låt da Odyssevs sirener sang, og reaksjonen fra publikum kom i form av diskrete snufs bakigjennom benkeradene.
Det atonale crescendoet som fulgte var egnet til å ta pusten fra enhver gitarhelt, enten han heter Eivind Aarset eller Lillebjørn Nilsen.
Etter dette Wirkolahoppet av en konsert hadde June Tabor i spissen for trioen Quercus en utfordring foran seg.
Men June Tabor er en av Englands mest besjelede og feirede folkesangere, og startet med en a cappella kjærlighetsballade som kunne fått en stein til å gråte blod.
Nær sagt dessverre, hadde hun med seg Huw Warren på klaver og Iain Ballamy på saksofon. Disse var meget dyktige, men det ble av og til vel mye jazzbrus i folkedrinken. Spill fele og fløyte neste gang.
Før alt dette hadde Jan Bang gjort sitt glansnummer, nemlig live sampling og remixing sammen med pianist Joanna MacGregor.
Sistnevnte skulle vært anmeldt for klavermishandling, etter å ha gått løs på det stakkars flygelet med både albuer og treklubber. Til fantastisk lyssetting skapte Bang og MacGregor et skremmende univers på scenen. Det låt som to psykedeliske bekker sildrende om kapp over et ødslig månelandskap, og fra tid til annen banket trollet på døra.
Men publikum løp ikke og gjemte seg. De svarte med stormende applaus.