OSLO: I vår ble hun tildelt Sørlandets Litteraturpris for debattboka Men størst av alt er friheten. Nå kommer oppfølgeren Tilslørt. Avslørt med undertittelen «Et oppgjør med norsk naivisme». I dagens Norge finnes det ingen symboler med en sterkere ideologisk kraft og utbredelse enn sløret på muslimske jenter og kvinner. Det samme gjelder for Europa og den muslimske verden, skriver hun i boka.

Islamismen

— Jeg vil tro at de fleste har merket at det blir mer og mer debatt og nyhetsoppslag om tildekking av kvinner. Dette er relatert til islamismens fremvekst i Europa, sier hun til Fædrelandsvennen.

— Men alle kvinner som bærer hijab, er ikke islamister, understreker hun.

— En del av kvinnene vil være bevisst hvilke verdier de vil promotere, mens andre ønsker å signalisere renhet. Så er det de som bare kopierer naboer eller venninner uten å reflektere over dette.

— Hva vil du med denne boka?

— Dette er ei bok som varsler om en oppseilende verdikamp i samfunnet vårt, og den peker på at våre frihetsverdier er under press. Det gjelder likestilling mellom kjønnene, likeverd uansett religiøs eller etnisk bakgrunn, det gjelder religionsfrihet, ytringsfrihet og det sekulære demokratiet. Den politisk konstruerte hijaben er i motstrid til samtlige av disse verdiene.

Fæl opplevelse

— I boka skriver du om at du selv en dag gikk på byen iført heldekkende burka. Hvordan føltes det?

— Det var en fæl og grusom opplevelse. Jeg utsatte meg selv og mine omgivelser for et mentalt terroranslag. Verden har knapt sett noe verre undertrykkelseselement enn burkaen.

Det er en sammenheng her. Jo mer slør, jo mindre menneskerettigheter og demokrati er det i et samfunn. Eksempelvis er kvinner pålagt å tildekke seg i Afghanistan, Saudi-Arabia og Iran.

Ønsker forbud

— Kan ikke folk få gå med de klær de vil?

— Å kritisere et plagg som visse grupper bærer, opplever mange som vanskelig. Hvis plagget hadde symbolisert fascisme eller andre totalitære ideologier, ville vi ha ropt opp. Her kvier vi oss litt, sier forfatteren.

Selv har hun klare standpunkter i boka. Hun ønsker at skolen skal være en slørfri sone og går inn for et forbud mot burka og niqab i det offentlige rommet, «disse redselskabinettene som er uttrykk for det verste kjønnsapartheid verden har sett».