LILLESAND: — Tusen takk. Helt fantastisk, smilte en lykkelig Hans Jørgen Undelstvedt til kinosalen på E-teatret i Lillesand i går kveld.

Det er ikke ofte du drar fra Kristiansand til Lillesand for å gå på rockekonsert. Det var etter å ha mottatt en kinobillett til rad to, sete åtte, det gikk opp for oss at dette kunne bli interessant.

De fleste bør nå ha fått med seg at lillesandsbandet Heroes & Zeros har gitt ut debutfullengderen «Strange Constellations» til en rekke femmerterninger i nasjonal presse. På VGs albumliste gikk plata i går direkte inn på 13. plass.

Hans Jørgen Undelstvedt, Lars Løberg Tofte og Arne Kjelsrud Mathisen kom i går til sine egne, og omtrent 130 av dem hadde benket seg oppigjennom de fullsatte kinoradene. Her satt gamle mor på andre rad, og guttungene bakerst med popcornbøtta.

Heroes & Zeros gjorde et fiffig grep da de åpnet showet med å vise videoen til singelen «A Strange Constellation» på lerretet i kinoen. Her kunne publikum kjenne seg hardt igjen i rampestreker begått i kjedsomhet blant bleke trehus.

Bygdekinofølelsen fikk en særs kul bismak, da lerretet gled opp og heltene trådte fram i tåkedis og spotlys.

Tregt publikum

Men til å begynne med var det hele litt dvaskt, omtrent som en romantisk komedie med Hugh Grant. Ingenting var direkte feil, men av en eller annen grunn låt ting litt for likt plata, og altså kjedelig. Stemmen til Hansi var for eksempel ikke like skingrende som vi vet den kan være live, og av en eller annen grunn virket gitarlyden pakket inn i bomull. Heroes & Zeros var rett og slett ikke helt på'an, men hvilket rockeband klarer vel det når folk SITTER tilbakelent og ser på dem?!

Heldigvis skjedde det noe etter en halvtimes tid, nærmere bestemt i låten «Circles». Den ble gitt til beste i en dynamisk og pågående improvisasjonsversjon. Nyansene falt til dels bort, igjen grunnet den noe ulne gitarlyden. Men viktigere: Den uforutsigbart spilleglade kreativiteten røsket liv i seteradene, og responsen blåste igjen luft til flammene på scenen.

Heroes & Zeros utøver den krevende disiplinen «powertrio», og det er ikke sjelden de blir mistenkt for å ha en fjerde mann skjult i kulissene som trakterer keyboard eller annet lydjuks. I tillegg til en del pedaleffekter, har bandet en stor styrke i at alle tre bidrar til et variert og flerstemt vokalbilde.

De hadde heller ikke fått kontrakt med Sonet om de ikke hadde spilt tettere enn ei badehette. Da de kom i slaget i går smalt låtene bedre i kinosalen enn en skuddsalve fra Bruce Willis.

Flott avslutning

Den siste halvtimen ble derfor en utsøkt fornøyelse, med radiohiten «Into the Light» som paradeavslutning av det ordinære settet. Det var ingen bønn om annet enn ekstranumre, for nå var alle i kinoen i jublende, men fortsatt sittende toppform.

«Do this right» tok stemningen heeeelt ned, før «Headlong Kicks» sparket publikum hodestups ut i lykkerus. Og det er vel omtrent så gærne et lillesandsk rockepublikum kan være: At de står i seteradene og klapper takten gjennom absolutt hele sangen.