Se duoen fremføre "Guantanamo" i videoen over!

KRISTIANSAND: Krystallnatten i 1938. Andre verdenskrig. Den omstridte amerikanske fangeleiren ved Guantanamo Bay på Cuba. Blytunge temaer, som alle bearbeides på Tenderleaves' nye album, "Follow the Trail".

— Det fins mye krig, død og elendighet, og det gjenspeiles på denne plata, sier vokalist og tekstforfatter Even Øygarden.

Og trenger egentlig ikke si så mye mer. Alle skjønner at album nummer to er noe helt annet duoens første plate fra 2010. "Follow the Trail" består av lange låter, mye moll og alvorlig tematikk. Det betyr også at den trolig er mindre tilgjengelig enn forgjengeren. Det får så være.

Les anmeldelsen til venstre!

Krevende

— Vi liker ikke å gjenta oss selv. Vi vil utforske nye landskap og utfordre oss selv, sier gitarist Geir Kongshaug. Han forklarer at innspillingen av plata var en intens prosess.

— Det var krevende å lage dette albumet. På grunn av sangene og tematikken, men også fordi det var en vanskelig periode for oss. Vi var i full jobb og hadde liten tid til musikk, sier han, og slår fast at mange av låtene krever mye av lytteren. Ikke minst tekstmessig. For Even Øygarden har mange ting på hjertet.

— Det dreier seg nok en del om moral og etikk. Jeg tar standpunkt, veloverveide standpunkt, uten at det på noen måte er en politisk plate, sier han.

Som beundrer av artister som Bob Dylan, Leonard Cohen og Morrissey, legger Øygarden utvilsomt litt ekstra vekt på lyriske delen av låtskriving.

— Jeg er en tekstperson, og den siden er viktig for meg. Jeg skriver om det som opptar meg til enhver tid. Men som tekstforfatter er det også viktig å ha musikken å spille på lag med. Det gir større sjanser til å formidle en følelse, forklarer han.

Kunst

Det handler ikke bare om krig og faenskap på "Follow the Trail". Det handler også om sjel. Blant annet om å beholde bandets egen.

— Grunnen til at vi driver med musikk er at vi får mye ut av prosessen. Det fins veldig mange enklere måter å tjene penger på, men det er ikke vårt motiv. Og det irriterer meg at mange har en "vinn eller forsvinn"-holdning til musikk. At det er noe man kun skal holde på med hvis man slår gjennom kommersielt. Hvorfor skal en maler kunne kalle sitt verk for kunst, mens musikk skal ses på som en salgsvare? sier Øygarden.

Og det musikalske uttrykket til Tenderleaves er svært variert. På den nye plata kan man spore alt fra Pink Floyd, The Doors og Neil Young til klassisk musikk og et lite snev av disco.

— Vi har forsøkt å lage et lite univers til hver låt. Det er ikke én tekstlinje eller ett instrument som skal fange, det er helheten, sier Øygarden.

Terningkast seks

I 2010 fikk Tenderleaves' debutplate terningkast seks av Fædrelandsvennens anmelder Rune Slyngstad. Etter å ha skiftet retning totalt, og laget en mindre tilgjengelig plate, har bandet vært forberedt på at de kunne støte bort noen gamle fans. Slyngstad slår imidlertid til med en ny sekser til "Follow the Trail".

— Vi setter pris på det. Det er vel en menneskelig egenskap å ønske positive tilbakemeldinger. Hvis folk ikke likte det, ville det påvirket oss. Og denne plata har veldig lite til felles med den forrige. Derfor er det spesielt godt at noen som likte den første også liker denne, sier Øygarden.

Det har haglet med gode anmeldelser for Tenderleaves helt siden førsteplata ble utgitt. Men bandet er ikke redd for å bli redusert til kritikeryndlinger. De har allerede en ny ep på gang, som de tror kan favne bredere enn noe av det de har gjort så langt.

— Det blir noe helt annet enn dette albumet. Lettere, og utvilsomt mer tilgjengelig. Vi skrev ut de mørke sidene på denne plata. Livet er bedre nå, sier Kongshaug.

PLATEAKTUELLE: Tenderleaves (Even Øygarden, til venstre, og Geir Kongshaug) er klar med nytt album. Som vanlig får duoen strålende kritikk. Foto: Kristin Ellefsen