KRISTIANSAND: På scenen i Kilden strekkes og bøyes myke dansekropper. Det terpes. Justeres. Verdens ledende dansekompani, svenske Cullbergballetten perfeksjonerer de tre ballettene "Film — 40 M under", "Xspectade" og "Negro con Flores".

— Ballett trigger en annen type tenkning, siden det er en annen måte å fortelle historier på. Det fungerer mer som poesi og musikk sammen. Det får publikum til å bruke sitt sinn på en annen måte. Ikke bedre, bare annerledes, sier kunstnerisk leder for Cullbergballetten, Anna Grip.

Hun forteller at det ene stykket er en hyllest til danseren, og til danserens arbeid. Det er dans med innslag av improvisasjon, hvor publikum ikke skal vite hvorvidt det er koreografert eller ikke.

Ønsker ikke perfekt dans

— Dere er et av verdens ledende dansekompanier...

— Ja, jeg vet ikke, jeg tror ikke på sånt, avbryter hun.

— Det er ikke verdensmesterskap i dans. Og hva betyr det egentlig å være "ledende"? Men dette er et gammelt kompani, som har holdt på siden -67. Koreograf Mats Ek har gjort kompaniet veldig, veldig berømt, og gitt det særpreg. Dansere fra hele verden har hele tiden søkt seg til Cullberg. Nå har vi 16 dansere fra tolv ulike land, fortsetter Grip.

Cullbergballetten er uansett et av de viktigste dansekompanier i nyere tid, ble grunnlagt av Birgit Cullberg i 1967 og er en del av Riksteateret i Sverige. Det er kanskje mest kjent for Mats Eks oppsetning av «Giselle», med over 300 forestillinger i 28 land fra 1982 til 2000, og «Svanesjøen» (1985), som ble en enorm publikumssuksess. Kompaniet har flere av verdens mest framtredende danserne i verden. Men den perfekte danser, vel, den eksisterer ikke, ifølge Grip.

— Nei, den finnes ikke. Jeg avskyr det perfekte. I ballett er det alltid noe man streber etter, som å ha en viss type kropp. Sånt finnes ikke for meg. For meg handler dansen, eller kunsten, om noe helt annet.

— Som hva da?

— Å, det er mye. Men det handler i alle fall ikke om det som er perfekt. Det handler om det som man ikke kan fange, det som setter i gang noe hos både utøver og publikum, sier Grip.

Kroppen som instrument

Danserne trener åtte timer hver dag, seks dager i uka.

— Danserne har bare seg selv, og det gjelder å hele tiden forbedre sitt instrument. Eller formere, er kanskje riktigere å si. Altså, at man skaper seg flere og flere erfaringer som danser, og til slutt jobber man med stadig flere detaljer. Det som gjør kommunikasjon i dans så spesiell, er at kroppen kan formidle veldig mange følelser og tanker, sier Grip.

Kulturdriftsleder ved Kilden, Gunnar Grimstad, er også til stede ved prøvene på Kilden.

— Vi har brakt inn det beste dansekompaniet, nå som vi har fasiliteter til det. Jeg håper bare vi får vekket danseinteressen i Kristiansand. Når jeg har snakket med folk i byen, er det mange som ikke engang har hørt om Cullberg. Det overrasker meg, siden de har vært ledende i 40-50 år, sier Grimstad.