VALLE: — Du skal kanskje gi ut plate også, Sigrid Bjørgulvsdotter Berg?
— Ja, sammen med bandet mitt Ugagn er vi i studio nå. Av 19 låter er det bare én som ikke er innenfor Setesdal-tradisjonen.
Sigrid er født og oppvokst i et hjem i Setesdal der kjendiser innen folkemusikk, jazz, viser og rock fra inn- og utland har vanket hele tiden. Og med mor på turneer har både hun, broren Olav og faren Bjørgulv også vært.
Folkemusikkutdanning
Sigrid valgte å bli i bygda etter ungdomsskolen. Hun gikk på folkemusikklinja ved den videregående skolen i Valle. Der valgte hun vokal folkemusikk som instrument – ja, og så munnharpe.
— Jeg likte så dårlig å stå på scenen og kvede at jeg tok munnharpe i ett år for å kanskje slippe det, sier hun.
Det var ikke alltid hun hadde det så lett som datter av Norges kanskje mest kjente kveder og tolker av norske folketoner. På barne- og ungdomsskolen ble hun rasende da medelevene hennes spilte morens cd-er på full guffe gjennom korridorene.
Men nå er det folkemusikk, kveding, fremføring av middelalderballader og gamle religiøse salmer det dreier seg om. Fædrelandsvennen møtte henne og Kirsten Bråten Berg hjemme på gården da de øvde inn repertoaret foran opptredenen på Haukeliseterfestivalen denne helgen.
Mykt lød sangen da de to sang ”Nu rinner solen opp”, tolket slik gamlelærer Torjus Åkre i Valle en gang sang den.
Valkyrien Allstars
— Ikke akkurat Valkyrien Allstars over dette – folkemusikkrockerne du sto på scenen sammen med for to år siden på Tveitetunet i Valle, da du endelig tok mot til deg og sto foran publikum for første gang siden videregående?
— Nei, jeg liker best det melankolske, det melodiøse. Det kler stemmen min best. Jeg følte meg for øvrig trygg sammen med Valkyrien Allstars. De er venner av meg gjennom mange år fra studietiden i Oslo. Vi er mye sammen nettopp på den brune puben Valkyrien.
Full av musikk
Sigrid Bjørgulvsdotter Berg bare havnet oppi folkemusikkmiljøet, sier hun.
— Folkemusikkmiljøet i Norge er oversiktlig. Vi er som en stor familie. Jeg lar være å bruke Bråten Berg i navnet mitt, men jeg trekker nok litt publikum på grunn av deg likevel, sier hun med et lite smil til sin mor.
— I likhet med datter til Agnes Buen Garnås, som også gjør det godt som folkemusiker, er du full av musikk. Dere har vært nødt til å høre på oss og høre på mye rart, sier Kirsten.
Eksotisk
Sigrid er spesialpedagog og har snart en master som logoped også.
— Jeg er glad for at du har et yrke utenom sangen. Det er tøft å leve av å være musiker i dag. Det er så mange glimrende musikere der ute, men det er ikke plass til alle, sier Kirsten.
— Det er lettere å finne plass for nye folkemusikkgrupper enn rockegrupper. Det er ikke dermed sagt at kvaliteten er dårligere, men den norske folkemusikken oppleves veldig eksotisk. Derfor er det nok lettere å nå fram enn for et rockeband, sier Sigrid.
For øvrig er det reggae som er hennes favorittmusikk ved siden av stev og folketoner fra Setesdal.
Kildene
Stev og viser som Sigrid har på sitt repertoar, og som nå kommer på plate, er selvsagt preget av Kirstens tolkninger.
— Endelig er jeg også blitt ”kilde”, sier Kirsten.
Hun synes det er viktig å hedre tradisjonsbærerne.
Folkemusikere har alltid vært flinke til å oppgi hvem de har lært av, i hvilken tradisjon de har hentet stoffet. Selv har Kirsten lyttet til gamle opptak på voksruller og mer eller mindre gode lydbåndopptak mens hun arbeidet med sølv. Slikt har det både blitt tradisjonslinjestoff og egne nytolkninger av.
Bauta
— Hvordan blir det å opptre sammen med Sigrid i helgen, Kirsten? Og du med mor, Sigrid?
— Det vil vise seg, men jeg gleder meg. Hun virker veldig uredd, sier Kirsten.
— Jeg gleder meg veldig. Det er skummelt uten band. Men jeg har en bauta med meg som ikke ramler så lett, sier Sigrid.