I forrige uke presenterte han dokumentet som skal friskmelde den rytmiske musikken i Norge: «Samspill» har blitt bejublet av alt fra folkemusikere til jazzentusiaster. Men det er rockerne som har mest å fryde seg over.

– Hvorfor trengte rocken en Stortingsmelding?

– Vi oppdaget en ukultur i kulturfeltet som handlet om sjangersjåvinisme. Det var mange som definerte seg selv ut ifra hva de ikke liker og dermed så ned på andre. Det har vi ikke råd til. Vi må heller bygge hverandre opp, svarer Giske.

– I 2003 var ikke ordet «rock» å finne i kulturbudsjettet – nå er sjangrene likeverdige, sier ministeren.

Mens rocken er på vei inn i den luneste politiske varme, er temperaturen i platemarkedet nær frysepunktet. Samtidig sliter mange av landets live-scener med dårlig økonomi og lave besøkstall. Trondheims-musiker Bent Sæther har uttalt at det er vanskeligere å leve av musikk enn noensinne.

– Er rocken i krise?

– Tilstanden i musikknorge er ganske bra. Det er mange artister og låtskrivere, større profesjonalitet og mer kompetanse enn tidligere. Det er ingen krise på musikersiden. Men det er klart at det er forbedringspotensial på mange områder, sier Giske, og fortsetter:

– Fallet i platesalget er dramatisk. De artistene som appellerer til 40–50-åringer selger fortsatt CD-er, for eksempel Bjørn Eidsvåg og Åge Aleksandersen. Men for dem som har et yngre publikum stiller det seg annerledes. De unge har etablert vaner som er vonde å bryte, hevder ministeren, og sikter til ulovlig fildeling på internett.

– Vi trenger gode salgskanaler for digital musikk, og det må jobbes med opphavsrett i den digitale verden.

Nedlasting: Tyveri eller deling av godene?

– Ulovlig nedlasting er tyveri. I tråd med Arbeiderparti-ideologien mener jeg at arbeidsfolk skal få betalt for det de gjør. Uansett om de er en del av et tjenerskap eller er musikere. Det ville blitt oppstandelse dersom noen hadde rappet klær fra en klesfabrikant, bare for å dele dem ut gratis, poengterer Giske.

Han stiller seg dermed bak platebransjens «Piracy Kills Music»-kampanje, som har skapt debatt det siste året, særlig blant musikerne. For å bøte på nedgangen vil Giske og regjeringen styrke innkjøpsordningen for norske plater.

– Dette må kombineres med digitale plattformer. Det må gjøres avtaler med opphavsmennene, slik at de får betalt for det de lager. Vi vil støtte norske utgivelser, sier han.

– Har festivalene drept klubbene?

– Nei. Festivalstøtten har ikke drept rockklubbene. Festivalene er med på å øke interessen rundt norsk musikk. Dermed øker også interessen for å se konserter på klubb. Men balansen kan bli bedre, mener han, og fortsetter:

– Vi har sett at festivalene kan få en helårsvirkning. Ta for eksempel en merkevare som Storåsfestivalen og suksessen med Storås utested. Her har Molde veldig stort forbedringspotensial, slår ministeren fast.

Med Stortingsmeldingen har regjeringen forsøkt å forenkle alle støtteordninger – blant annet med én stor arrangørstøtte.

– Planen er at dette skal være en grunnstøtte fra Staten. så kommer artistene på turné med musikerstøtte i lomma. De private inntektene som publikum genererer blir en overbygning, forklarer Giske.

– Hvem tas «rockpengene» fra?

– Det er satt av 1,2 milliarder kroner til det store kulturløftet. 80 millioner av disse går til den rytmiske musikken. Så pengene skal ikke tas fra noen, hevder Giske. Kulturministeren lover at det ikke blir mindre til såkalt høykultur: Symfoniorkester, ballett og opera. Satsingen på rytmisk musikk begrunnes med en likeverdstanke.

– Kvalitet er ikke avhengig av sjanger. Alt skal respekteres, om det så er rock, pop, jazz eller blues.

Rockheim eller Schous plass?

– Vi trenger bare én aktør på det nasjonale nivået. Det nasjonale senteret for rock er Rockheim i Trondheim. Det har vi en avtale på, sier Giske.

For to år siden gikk det trønderske alternativet seirende ut av kampen om å være det nasjonale rocksenteret. Siden den gang har hovedstaden etablert sitt eget senter – og ordskiftet mellom de to aktørene har til tider vært opphetet: Representanter for Popsenteret på Schous plass har blant annet hevdet at Rockheim fremforhandler eksklusive avtaler på vegne av seg selv, uten å ta hensyn til regionale aktører.

– Det er uansett Nasjonalbiblioteket som skal passe på arkivmaterialet og innholdet. Planen med Rockheim var å systematisere kompetansen og sørge for god formidling på rockfeltet, sier ministeren.

– Men vil du gripe inn hvis Oslo-fraksjonen motarbeider Rockheim?

Giske smiler oppgitt.

– De får gjøre som de vil i Oslo.