Nesten alene. (Warner)
Akkurat som mange internasjonale artister som har holdt på en stund, så tar Anne Grete Preus seg en skikkelig solorunde der stemmen og akustiske gitarer regjerer. Blant annet så har Bob Dylan og Bruce Springsteen gjort det før henne, og Preus sine tekster og melodier på «Nesten alene» tåler også dette minimalistiske lydbildet.
Av og til fyller hun riktignok på med strykere og andre instrumenter, og hun er bare nesten alene, men det er likevel stemmen og tekstene hennes som råder grunnen her.
Anne Grete Preus tåler dette lydbildet bra. Hun kommer nært lytteren, og de meningsfulle tekstene får den plassen de fortjener. Preus har fortsatt en rocka sjel, og hun våger å angripe og være offensiv i samfunnsdebatten slik som på «Verden er et vakkert sted». Det låter også bra på kjærlighetssangene, slik som på hennes tolkning av Bob Dylans «To make you feel my love». Og nøkkelsporet «Bornholm kafé» er en av Preus sin aller beste komposisjoner.
Dette todelte albumet med to cd-plater er en sterk lytteopplevelse med en av landets flotteste og sterkeste artister der både tekstene og melodiene har godt av å være nesten nakne.
Rune Slyngstad