ROMAN

Forfatter: Carl Johansen

Forlag: Vigmostad Bjørke

Det starter med vond lukt. Jeg-fortelleren kjenner en ny og fremmed lukt som siver ut fra kroppen. Anslaget i debutromanen til Carl Johansen (37) er annerledes og pirrende. Den varsler om en forfatter med blikk for det sanselige, og en tematikk som er utenom det vanlige.

Raskt avslører han også et svært politisk ukorrekt syn på kvinner, og beskriver dem som har nådd klimakteriet i svært lite smigrende ordelag. Mot, viser dette. Mot til å trosse mainstreamsynspunkt og kjedliggrå konformitetspress.

Romanen «Skinn» handler om en kar rett under 40 som er informasjonsmedarbeider i handelsdepartementet. Der kjeder han seg.

Den første delen av boka er jeg-personens tanker om jobben, om livet, om kvinner og det meningsløse ved det meste. Her skjer så godt som ingen ting annet enn at mannen reflekterer i sekvenser som kan gå over mange sider. Og det gjør han i svært akademisk ordelag, som når han sitter foran sitt hvite ark med tusjpenn og forsøker å forfatte enda en tekst som ikke har annen funksjon enn å tildekke og sminke virkeligheten: ««Ark», «tusj», «strategi», «innlevelse» og «motstand» – objekter fra en kjent om ikke alltid like kjær virkelighet, gjenstander og mentale størrelser som nå har mistet sin konkrete form, og kun fremstår ved sin referensielle verdi, (...)».

Jeg-personen er en intellektuell, og forfatteren velger å ikle ham et slikt språk. For noen lesere kan nok dette virke som en barriere, mens detfor andre, eksempelvis undertegnede som også lever av å begåordproduksjon,finner de ironiske betraktningene riktig fornøyelige.

Romanen får etter hvert en spennende fortelling også, som virker både aktuell, sannsynlig og medrivende. Den handler om oppdagelsen av at et norsk, delvis statseid selskap bygger interneringsleire for opposisjonelle i Iran.

Her blir både korrupsjon, forfalskning og drap – alt opplevd gjennom øynene til denne asosiale, ensomme og distanserte fyren, som gjør et poeng av at han ikke har ligget med en kvinne på sju og et halvt år. Enda en fortelling om en mistilpasset mann, altså, og glimrende fremført.