POP/JAZZ

Solveig Slettahjell

Det er en ren nytelse å høre stemmen til Solveig Slettahjell. Alltid!

Gode vokalister tar ofte dette grepet, før eller siden. Nemlig å tolke låter som har betydd mye for dem. Her er Slettahjell i tospann med den meritterte og utmerkede pianisten og tangentmannen Morten Qvenild. Det er bare de to som fremfører nakne, dvelende og mollstemte versjoner av The Rolling Stones sin «Wild horses», Leonard Cohens «Famous blue raincoat» og Tom Waits sin «Take it with me».

Her er i alt tolv låter med en nesten timelang varighet, der Abbas «The winner takes it all» fremstår som et høydepunkt. Paul McCartneys «Jenny Wren» er et annet. Det er når låtene blir strippet skikkelig ned at man hører hva som bor i dem.

Solveig Slettahjell er produktiv som få. Dette er hennes åttende album, og langt fra hennes viktigste og beste. Slike coverrunder som dette fremstår ofte som en parentes og som et hvileskjær i en artist sin karriere. Men hun og Qvenild kvalitetssikrer selvsagt dette på sin sedvanlige måte. Dermed er «Antologie» verdt å sjekke ut likevel.