Denne romanen av det svenske forfatterfenomenet Leif GW Persson ble første gang utgitt i 1982, den er hans tredje roman. Den ble den gang tildelt Svenska Deckarprisen i Sverige, det tilsvarer Riverton-prisen i Norge.
"Samfunnsbærerne" har alle Persson senere tegn, rent tematisk: En tilsynelatende liten sak, viser seg å ha tråder til sjikt i det øvre samfunnet, mye grums og giftbobler avdekkes.
Det dreier seg om en overstadig beruset pensjonist som settes i arresten. Han har ingen synlige skader av noe som helst slag. To timer senere blir han funnet på arrestgulvet med store ansiktsskader. Hva har skjedd?
Deretter: Hendelser uten noen påviselig tilknytning til hverandre og et drap på en av de laveste i samfunnshierarkiet, får etterforsker Lars Martin Johansson (han som er pensjonisten tretti år senere i Perssons bok "Den døende detektiven") og kollegene hans ut på banen. Og Johansson spør: Er politiet i ferd med å bli et bestikkelig trafikkorps? Og hva er det den døende taperen prøver å fortelle dem? Som berørt: Som alltid hos Persson har de små sakene tråder til høyereliggende, brennbart stoff.
Stilistisk hadde Leif G W Persson for tretti år siden allerede funnet sin tone, sin sjargong: Meget skarpt, frekt og humoristisk, begge deler tilsatt en viss giftighet, og med en saklig, veldokumentert omhyggelighet.
Gi blaffen i skituren — les Persson i stedet!