— I dag tar vi det som helt selvsagt, men en gang skrev man tvertomsammenhengendeogheltutentegnsettingellerpauser? Uleselig, med våre øyne.

— Sivilisasjonen hviler på et komma, hvis man skal være lett pompøs. For 2000 år siden skrev man tekstene i ett strekk, uten mellomrom en gang. Bibliotekaren Aristofanes, altså ikke komediedikteren med samme navn, var den første som satte noe som lignet vårt pausetegn for 2300 år siden. Kommaet ble unnfanget i antikken, og født i renessansen.

Det er Bård Borch Michalsen som sier dette og han vet hva han snakker om. Han har skrevet bok om kommaet.

Det første komma

— Med en veldig lang graviditet?

— Det gikk ikke bra ganske lenge. Langobardene, langskjeggene som kom nordfra, ødela Roma og egentlig hele tegntradisjonen fra antikken. Det er Manutius, venetiansk forlegger og trykker, som skal ha æren for å sette det første moderne komma, i en bok fra 1494. Manutius hadde sans for antikkens skrifter.

— Vet du hvorfor han valgte å bøye streken lett mot venstre, og føre den under linjen?

— Det vet jeg faktisk ikke. Manutius var en ekspert på grafiske tegn. Pent er det, uansett. Fra vår side av historien fullfører Manutius Gutenbergs boktrykkerrevolusjon: Nå blir det mulig for folk å lese bøkenes innhold i sitt lønnkammer, uten prestenes hjelp og monopol. Herfra skyter europeisk utvikling fart; det vi kjenner som moderniteten.

Menneskelig

— Kommaet forløser både tenkning og økonomi?

— Kommaet utvikler det vi kan kalle tenkningens teknologi. Vi vet egentlig ikke hva vi tenker før vi setter det på papiret. Med bedre tegnsetting tenker vi klarere. Vi forstår hverandre bedre også, og gjør samhandling og økonomi lettere. Det er grovt sagt to forhold som gjør oss til mennesker, at vi går på to bein, og at vi bruker språket. Vi kan bli mer menneskelige ved å løpe, eller ved å skrive bedre.

— Stemmer anekdoten om at komma kan ta eller redde liv? «Vent, ikke heng ham.» Eller: «Vent ikke, heng ham»?

— Historien har tre opprinnelsesteorier. Den første setter jeg ikke min lit til, at det er en røverhistorie fra Sverige. Den andre fører anekdoten til en rettssak i England for dryge 100 år siden. Den tredje viser til Russland i tsartiden. Tsar Nikolaj II ville sende en forbryter til Sibir. Tsarinnen skal ha ønsket ham benådet. Først ble det skrevet: Benådning umulig, å bli sendt til Sibir. Hun skal ha fått flyttet kommaet: Benådning, umulig å bli sendt til Sibir. Denne historien skal være sann.

George Bush

— I boken din («Komma», journ. anm) nevner du George Bush i helst nedsettende tone, han står som representant for den uvitende typen, han sa om invasjonen av Irak: «when the final history is written on Iraq, it will look like just a comma». Det ligger en slags profeti eller forbannelse i den uttalelsen, for kommaet antyder jo bare en kort pause, og så noe som kommer til å følge på. Og slik er det jo med krigingen i Irak også?

— Definisjonen eller forståelsen din av kommaet stemmer i alle fall.

— Du nevner det grammatikalske, regelstyrte komma, og det rytmiske, kanskje mer anarkistisk anlagte komma. Når forfattere tviholder på sin rett og sin rytmesans, tror du de da dekker over sin manglende kunnskap om tegnsettingen?

— Det ble gjort en hovedfagsoppgave i Oslo på 1970-tallet: en student studerte kommasettingen i tekster av Kjartan Fløgstad og Dag Solstad. Fløgstad bestod. Solstad gjorde 50 kommafeil på bare 24 sider tekst. Det var åpenbart at han ikke kjente reglene. Hemingway brukte å si at skal man bryte reglene, må man beherske dem først.

Lyden av komma

— Norsk har altså et «rytmisk pausekomma», som et prinsipp helt fra 1907. Vårt komma skal først og fremst lette lesningen?

— Du kan egentlig benytte deg av den indre stemmen din når du leser setningene du har skrevet. Tegnsettingen i antikken skulle hjelpe folk å lese høyt. Fra renessansen av har vi lært å lese stille. Faktisk er ikke noe tegn så velegnet til å få frem din indre stemme som kommaet.Intet er vakrere enn lyden av et komma.

— Hva er god kommarøkt på norsk? Er det som med biene, at vi må dyrke frem flere, eller er det altfor tett ugress, som vi må luke bort?

— Antallet kommaer totalt tror jeg er noenlunde ok. Men ofte settes de på feil sted. Den vanligste feilen er å sette komma etter foranstilt ledd som ikke er setninger. «For å spille sjakk godt er det viktig å øve mye.» Her skal det ikke være komma etter «godt». Er det foranstilte leddet veldig langt, kan man sette komma. Reglene åpner for skjønn.

— Før var du den typen som rettet kommafeil i julekort, til og med. Nå er du blitt klokere, sier du. Har du funnet kommafeil i din egen bok, eller har du latt det være?

— Et familiemedlem har funnet en feil. Jeg har lyst å kalle det en ombrekningsfeil, en trykkfeil, men den står der. Eller kommaet mangler. På side 63.