— Kristiansand trenger Jens Bjørneboe for å bli noe mer enn en koseby. Mer enn koselig teater, koselige konserter og koselige utstillinger. Vi trenger denne provokatøren, sier Emil Otto Syvertsen.
— Det er fordi han var en provokatør at han er blitt neglisjert i Kristiansand kommune. Det fins ikke en gate oppkalt etter ham, ikke en plass, ikke noe, fortsetter han.
Den mangeårige kritikeren Syvertsen har i dag en kronikk i Fædrelandsvennen hvor han tar opp Bjørneboes posisjon i fødebyen Kristiansand. Han oppfordrer også til et Bjørneboe-år i 2020, som markerer hundreårsjubileet for forfatterens fødselsdag.
— Det er fire år til jubileet, men det tar tid å planlegge ting av store dimensjoner, sier han.
Les kulturredaktør Karen Kristine Blågestad sin kommentar om saken.
Fornyende kraft
Journalist, kritiker og forfatter Fredrik Wandrup har skrevet biografien «Jens Bjørneboe: mannen, myten og kunsten», som ble utgitt i 1984. Han sier det er vanskelig å være uenig i at Bjørneboe er oversett i fødebyen.
— Han glimrer med sitt fravær i bybildet i Kristiansand. Turistkontoret arrangerer ikke akkurat guidede turer i Jens Bjørneboes fotspor, sier Wandrup.
Syvertsen påpeker også at Bjørneboes stykker sjelden er fremført på teateret i byen og oppfordrer Kilden til å sette opp hans produksjoner i forbindelse med jubileet i 2020. Ifølge Wandrup var den omstridte forfatteren også en fornyende kraft i norsk dramatikk.— Det var han som brakte Bertolt Brechts teaterkonsept inn i norsk drama, med «Fugleelskerne» og «Til lykke med dagen». I tillegg skrev han «Semmelweis». Dette er stykker som står knallsterkt i norsk teaterhistorie, og de kan gjøres svært aktuelle også i dag. Kilden har nå muligheten til å gå i bresjen for en skikkelig Bjørneboe-pakke, og bringe dramatikeren Bjørneboe frem i lyset, sier Wandrup.
- Men Bjørneboe hadde vel ikke noe spesielt godt forhold til Kristiansand. Hvorfor skal han gjøres så stas på her?
— Enhver by i vekst trenger motstand og kritikk. Bjørneboe er dessuten en av de største og mest visjonære norske forfatterne etter krigen. Han er født i Kristiansand og knyttet til Kristiansand - gjennom oppveksten og delvis gjennom forfatterskapet. Det er en tradisjon å feire diktere der de er født. Ikke noe sted er det mer naturlig å markere Bjørneboe enn i Kristiansand - også fordi folk her har et sterkt forhold til ham. Jeg opplever i hvert fall mye kjærlighet til Bjørneboe i byen, både hos yngre og eldre mennesker, sier Wandrup. Han skriver også om forfatterens oppvekst i sin biografi, og forteller at Bjørneboe var en markant opprører helt fra barndommen.
Ingen drømmedikter
— Han hadde et problematisk forhold til det borgerlige hykleriet i Kristiansand. Han beskrev senere byen som et sted hvor mye foregikk bak lukkede dører og vanskelige ting ble skjøvet under teppet. Dette var noe som gjorde sterkt inntrykk på ham, sier Wandrup. Han mener motstanden mot Bjørneboe trolig økte i løpet av årene, etter hvert som forfatteren ble mer og mer omstridt.
— Han gikk kraftig ut mot rettsvesenet, og han skrev pornografi. Han var ikke akkurat en drømmedikter for den konservative og kristeninspirerte delen av Kristiansands befolkning.
Bjørneboe skrev om Kristiansand i enkelte deler av sitt forfatterskap, men uttrykte ifølge Wandrup ikke noe sterkt ubehag overfor byen i sitt voksne liv.— Jeg tror han innså at det var nokså selvforskyldt at han havnet i en del konflikter. Men han gjorde opprør mot det han kalte formyndermennesker, et opprør som varte livet ut, og de første autoritetene han kom i kontakt med, var naturligvis de han møtte i Kristiansand.
Lover hundreårsfest
Teatersjef Amalie Nilssen slår fast at Kilden ønsker å ha en sentral rolle i feiringen av hundreårsdagen for Bjørneboes fødsel, men sier det er for tidlig å si hvilken form denne markeringen vil få.— Vi kan love å invitere hele regionen og resten av landet til en storslått hundreårsfest, sier hun.
Det kan også se ut til at Bjørneboe endelig får en plass oppkalt etter seg i Kristiansand. Leder for Kulturstyret, Terje Ness, sier dette til Fædrelandsvennen:
— Det foreligger et bystyrevedtak om at Jens Bjørneboe skal ha en plass eller et torv oppkalt etter seg i Kristiansand. Det har ikke blitt fulgt opp ennå, men jeg kan si her og nå at jeg skal ta dette opp i Kulturstyret før sommeren. Da handler det bare om å finne en egnet plass. Jeg vil gå inn for at den plassen skal være på torvet, foran biblioteket. Det etableres et nytt byrom der nå, og jeg synes det er en naturlig plass.
Kreativitet og undergangsdrift
Wandrup og Syvertsen tror Bjørneboe vil bli husket lenge, både for hans litterære kvaliteter, hans evner til å avdekke maktmisbruk, og det faktum at han skrev den siste boka som ble forbudt i Norge, «Uten en tråd».
Og — fordi historien hans består av sterke kontraster.- De som tiltrekkes av ham er grepet av blandingen av kreativitet og debattskapende kraft på den ene siden, og på den andre siden en sterk undergangsdrift som blant annet kom til uttrykk i depresjoner og alkoholisme. Det er en kombinasjon som har en tendens til å fascinere, sier Wandrup.
Bjørneboe tok sitt eget liv i mai 1976. Han ble 55 år gammel.