Når det gjelder danseerfaring sammenlikner «Finken» seg med den gjennomsnittlige nordmannen.

— Jeg liker å danse på fest, helst når det er stappfullt på dansegulvet. Som de fleste andre blir jeg bare bedre og bedre utover kvelden, spøker Finn Christian Jageg som har stor tro på sine danseferdigheter etter midnatt.

Vil ikke gå først

For tiden prøver Jagge å leve seg best mulig inn i dansen, slik at han ikke blir den første som ryker. Det er nemlig hans største frykt.

— Jeg håper å overleve første utstemning. Jeg er veldig redd for å gå ut først, innrømmer 41-åringen, bare dager før tredje sesong av «Skal vi danse» har premiere.

Men den tidligere alpinststjernen har ennå litt tid på seg å sjarmere publikum. For ingen blir stemt ut førstkommende lørdag. Alle kjendisene får sjansen til å delta i to programmer.

Enklere for kvinner

Det er tre tidligere toppidrettsutøvere med i årets «Skal vi danse». Finn Christian Jagge mener han, Dag Otto Lauritzen og Trine Hattestad stiller ganske likt foreløpig.

— Men sett fra mitt synspunkt må det være enklere å være kvinne i dansen, klager Jagge.

— Jeg må lære meg å føre, mens mitt inntrykk er at damene bare kan «henge» etter. Men om det stemmer, vet jeg ikke, humrer han videre.

Ikke lett å være helt spanjol

For Jagge er den desidert største utfordringen å bli trent opp i ansiktsuttrykk og kroppsspråk. For som han selv sier: Det hjelper lite å lære trinnene hvis man ser ut som en stokk.

I sesongpremieren skal han danse vals med sin partner Therese Cleve. Uka etter er det rumba som står på menyen.

— Rumba er en krevende, intim sjekkedans. Og det er ikke helt enkelt for norske menn å være helt spanjol i kroppen.

En annen idrettshelt som også sliter med innlevelsen er tidligere syklist Dag Otto Lauritzen.

— Jo, vi har terpa mye på holdning, erkjenner Lauritzen som «gruer seg vanvittig» til første sending.

Kneskade på begge sportsgutta

Både Finn Christian Jagge og Dag Otto Lauritzen har problemer med bena.

Mens Jagge allerede har vært to ganger og fått sprøytestikk i de slitasjeskadete knærne, går det litt bedre med Lauritzen som fikk plager etter en alvorlig fallskjermulykke i 1980. — Jeg føler ikke skaden hemmer meg i dansen. Kan jeg stå slalåm og telemark, kan jeg vel alltids ta en quickstep, ler han avslutningsvis.