Man skal ikke lese mange sider for å oppdage at her skriver en med noen års livserfaring. Grip skriver med alvor og skjemt. Sistnevnte tyr han ofte til når han setter lys på vårt dagligliv og våre bosteder. Det ligger en sannhet i f.eks. følgende linjer: Skjærene//sitter på grener og ser ned på oss/på den luksus vi sløser bort//livet vårt med. Og at Grip har sans for det humoristiske vitner hans lyriske skildring av en vildrende nattevandring på Smøla om, etter en fuktig og belivet bryllupsfest.Men alvoret er ofte til stede, som i det lange diktet om barns natteredsel og dødsvåkene på sykehuset, hans møter/som stedfortreder for livet, eller for/en utsatt død. Alvoret ligger også under i de mange diktene om samliv og kjærlighet, dikt som har mye av samme stemning og klang som Stein Mehrens kjærlighetslyrikk.For å gi avisens lesere et inntrykk av lyrikeren Johann Grip, vil jeg sitere et av hans korte dikt: Et barn, restene av deg selv,//og kjølig fullmåneskinn/utover fargeløst duggete gress.//Du trenger ikke mer, tenker du -/og vet at mer er det heller ikke.BokForfatter: JOHANN GRIPTittel: ENKLE DIKTDiktForlag: CAPPELENRolf Langstrøm