Kristiansand: — Jeg er opptatt av ytre skjønnhet. Det er en illusjon bare de stygge tror på at skjønnhet kommer innenfra, sier tegner Andreas Tellefsen.Han er presisjonstegner som primært bruker tusj og pensel i sine arbeider. De fleste tegningene holdes i svart og hvitt. Stilen gir assosiasjoner til 1950-tallet.- Jeg er opptatt av 50-tallet i sin helhet både når jeg jobber og privat. Det gjelder alt fra klesstil, hår, musikk og interiør. Det er deilig å bli kvitt 70-årenes hippiestempel som mange kunstnere får. Det verste med 70-årene er det politisk korrekte, mener Tellefsen.Han er med i en jubileumsutstilling på Sørlandets Kunstmuseum. Utstillingen, «10 år-10 kunstnere» består av ti unge kunstnere fra Agder, alle født på 70-tallet. Døden og kjærligheten

Tellefsens bidrag til utstillingen er et bilde av en ung mann med innvollene revet ut. Bildet vises i utstillingen som en del av en romlig installasjon hvor veggfarger og det blodrøde gulvet danner en totalopplevelse av kunstnerens uttrykk.- Ja, mannen på bildet er meg selv. Jeg er veldig selvsentrert når jeg arbeider og jeg henter inspirasjon fra milepæler i mitt eget liv. Ikke nødvendigvis fra konkrete hendelser jeg kan, eller vil, sette ord på. Temaene jeg jobber med er ofte følelser, drømmer, magi, mørke og melankoli, forteller han og legger til:- Hadde jeg visst nøyaktig hvor jeg skulle gått for å hente inspirasjon hadde jeg gått der hver dag. Men så enkelt er det bare ikke.Og bildet i Kunstmuseet handler om døden. Og om kjærlighetssorg.- Det er to sider av samme sak. På samme måte som skjønnhet og forgjengelighet er uatskillelige.Bildet er fullt av kontraster og detaljer. - Jeg tror at tegnere skiller seg fra andre kunstnere. Vi er mer pirkete. De mørke sidene har alltid vært en vesentlig del av bildene hans. Også da han kom inn på Kunstakademiet med bilder av damer med store pupper i skogen. I den perioden dyrket jeg store pupper. Men det var en mørk og melankolsk side bak de bildene også, sier kunstneren. Erotikk og underground

Tidvis har bildene hans hatt erotiske undertoner og han er inspirert av kunsthistoriske forbilder hvor forgjengelighetssymbolikk, naturromantikk og idyll er tema.- Edvard Munch, Albrecht Dürer, Leonardo Da Vinci og tidlige tegneserieopplevelser har hatt en del å si for den retning arbeidene mine har tatt, sier kunstneren.Som barn leste han mye tegneserier. Han var mest opptatt av amerikansk underground. Han har jobbet et år sammen med Kristoffer Skau og laget tegneserier om zombier. - Jeg la det på hylla for å få mer tid til å tegne bilder. Dessuten er jeg lei av tegneserier, sier han.Penslene hans er spesiallaget i England av en meget kjent produsent.- Jeg er faktisk den første i verden de gjør dette for, sier han stolt.Men hva som er spesielt med dem og hvem som lager de vil han ikke røpe Han er ikke opptatt av grenser når han jobber. - Jeg blir irritert når folk går på utstillinger og lurer på om det er kunst de ser. Det er et tegn på at de egentlig ikke interesserer seg for kunst.Nulltoleranse for graffiti sammenlikner han med det Hitler gjorde mot modernistene.- En kan ikke bare forby et kunstuttrykk. Mange kunstnere begynte som graffititegnere, på samme måte som jeg begynte med tegneserier, sier han irritert. Ambisiøs

Tegneren betegner seg selv som ambisiøs og målrettet. Og han føler at på kunstfronten har det gått i hans favør.- Jeg kan kunst. Men det er det eneste jeg kan. Jeg er upålitelig i arbeidslivet. Jeg har fått sparken fra tre vaktmesterjobber og jeg er veldig opptatt av penger.- Mange mener at kunstnere ikke skal være opptatt av penger. Tull! Hvis jeg har lite penger har jeg det kjipt. Jeg trenger penger for å holde på med alt jeg liker. Helst samtidig, konstaterer han.Tellefsen er flyttet hjem til Kristiansand etter ti år i Oslo. - Men det er bare midlertidig. Jeg vil til Berlin og drive med kunst. Det er der det skjer. Det er uvant å bo i Kristiansand. Folk her kan være uhøflige mot de som er kulere enn de er selv. Men jeg har mange gode venner her, legger han forsonende til.Når han ikke tegner lager han egen musikk, spiller gitar, synth, bass, synger, jobber som fotomodell, eller prøver seg som skuespiller.- Jeg har jobbet en del for et modellbyrå. Det er en spennende avveksling. I forrige uke var jeg på audition til en ny norsk film, sier han fornøyd. Separatutstilling

Selv tegner han best på kvelden. Når han hører på musikk. Og da går det mest i 50-tallsrock. Dagene går med til en del praktisk ting rundt det å være kunstner. - Jeg jobber for å få kontakt med gallerier og kunsthaller som jeg kan stille ut i. Det er kjempeviktig å stille ut. Jeg må vise fram det jeg holder på med.Tidligere har han blant annet hatt utstilling på Sørlandets Kunstmuseum, Christianssands Kunstforening, Rogaland Kunstnersenter, Vestfossen Kunsthall, Galleri Bomuldsfabrikken Arendal og på Høstutstillingen.Denne uka har han vært i kontakt med flere av de store galleriene i Oslo.- De er interessert i arbeidene mine. Det er fett.I september skal han ha sin første separatutstilling. Han får hundre kvadratmeter til rådighet i Rogaland Kunstnersenter. Tittelen på utstillingen er; «My mirrors are black».- Nei, jeg vil ikke si noe om hvorfor jeg har valgt den tittelen. Og ja, det er mørke undertoner i disse bildene også. Publikum får komme og se selv. Hvis jeg må forklare kunsten for publikum har jeg mislykkes som kunstner sier han.