Epler faller visstnok ikke langt fra stammen, og Adamseplene er heller intet unntak. For med trønderrocken gode seks fot under, er det trønderpopen som råder grunnen. Og sheriff? Kineser-Ulf Risnes, selvfølgelig. Her har Risnes riktignok langfingret med bare et par av låtene og ellers stort sett holdt seg til skruknottene på andre siden av bordet. Likevel, en umiskjennelig kineserisk stemning sprer seg i rommet så snart du har snurret i gang skiva til Hans Petter Nilsen, Ivar Nergaard og Klaus Joacim Sonstad.Adamseplene er alle menn (eller gutter?) preget av en oppvekst med eksemplarisk trønderær, fotball, The Kids, Knutsen og Ludvigsen, diskopop, fugledansen, snus og mus. Den vømmelske «Stappmett» skiller seg mest ut sammen med avslutningssporet «Nettopp ja». Sistnevnte er for øvrig en glimrende Odd Børretzen-parodi på ei skive Adamseplene understreker er lagd som ei popplate og ingen cabaret (Adamseplene startet som et popcabaretband med forestillingen «Om mens og menn» i Trondheim for et godt år siden). Inhabile (skap)trøndere vil sannsynligvis ha mest utbytte av «.no» og historier om «Skansenbrua», «Bobbys bar» og «Skittrøndervær», men både ellediller og krokofanter vil definitivt finne fin trønderpop å gnage på.Herrene Nilsen, Nergaard og Sonstad utgjør kjernen i Adamseplene. Men siden musikkmafiaen i trønderhovedstaden sprer tentaklene sine raskere enn det spirer og gror, er det derfor helt naturlig at Sola fra Dum Dum Boys er batterist og Truls Waagø (Motorpsykkel, Tango Consertino og Trondheim Symfoniorkester) spiller ståbass. Og at Ulf Risnes altså er produsent.Adamseplene

.no

EKGCD 154Morten Sørdal