Det er nesten fristende å kategorisere «Going nine ways from wednesday» under merkelappen «ny musikk», men så er det noe der som ikke riktig passer. Antakelig vil betegnelsen «improvisert musikk» være den riktige, men i det improvisasjonene festes til digital-platen stivner improvisasjonen og blir et fast og fiksert lydbilde. Og det er kanskje nettopp det denne platen er: 13 lydbilder med utgangspunkt i lyrikeren Nils Christian Moe-Repstads tekster og Anne Marie Almedals stemme. Disse lydbildene er knappe, enkle, renskårne — uten overflødige ornamenter. Det musikalske uttrykk er konsentrert, strukturert, knapt, nakent - man kan gjerne kalle det minimalistisk. Almedal formulerer en liten musikalsk setning, eller bare et setningsledd, dette fanges opp av Jan Bangs og Erik Honorés musikkmaskiner, bearbeides og sendes ut igjen sammen med stadig ny lyd. De opprinnelige formuleringer fra stemmen kommer som akkompagnement i små brokker, gjentas og blir rytme, ostinater, vil man si med et musikkuttrykk. Slik oppstår en lyd-vev som aldri får lov til å bli veldig tett. Den er gjennomskinnelig og florlett, den lar stemme og tekst tre frem, og her er noe av platens styrke. Moe-Repstads tekster er oversatt til engelsk av Peter Young. Den lyriske stemning fanges av musikken, og tekstlig innhold og musikalsk innhold blir ett, som i «Woman and water I »: «In the division of infinities of water/you perceive the rising sea/ a woman sings through the waves / crazing the air with change / while you in water to the knees / thinking the last ting you need is the sea / watch pebbles dance / and nothing is wanting, nothing{hellip}»11 dikt, 12 spor, med et trettende påheng av klang - etterklang - til slutt. Inndelingen oppleves som en levning fra popmusikken. Behovet for tre-fireminutters varighet blir et hinder for musikalsk utvikling. Her er ansatser til større linjer, linjer som kunne strekke seg fra tekst til tekst og skape større bølger. Slik det er nå blir det med krusningene. Jeg savner en oppbygning over tid, ett eller flere klimaks, et høydepunkt å vente på. Kan hende har man ønsket det nedtonede preg, men slik jeg hører det blir det for anonymt. Er improvisasjonen hemmet av tradisjonen? Disiplin i uttrykket er en dyd, men den må ikke bli til hinder for skapende løssluppenhet. Platen er interessant fordi den bærer et nytt uttrykk. Jeg håper Bang/Honoré/Almedal/Moe-Repstad vil fortsette samarbeidet og neste gang i større grad la innholdet bestemme formen. Enn så lenge har formen et hemmende overtak.cdAnne Marie Almedal, Jan Bang, Erik Honoré, Nils Christian Moe-Repstad: «Going nine ways from wednesday».Panavizion Series. Panmrecords 2