Åpningen i Nattmusikk er svært klassisk, grensende til å være en klisjé: En eldre kvinne kontakter privatetterforsker Aron Ask fordi hun er redd for at hennes datter er forsvunnet. Hun er en omhyggelig kvinne, en kvinne som sier «De».
Dermed suges vår mann Ask inn i verden av seksualitet (hvilken verden har ikke det, forresten?), sjalusi, penger, store løgner og små manipulasjoner og små løgner og store manipulasjoner.
Et ran av den kjappe, brutale typen midt på Majorstua skal vise seg å ha tråder til den forsvunne musikerdatteren.
Det fører også Aron Ask inn i musikkens verden og til et kråkeslott av et hus i Homansbyen i Oslo.
Nattmusikk er en kriminalroman der tyngden er lagt på mysteriet og prosessen i mysteriets oppklaring.
Og i så måte innføres det en rekke bifigurer, av ulikt format og ulik farge. Og dermed slingrer mistanken i flere retninger.
Det er kort fortalt snedig tenkt og effektivt utskrevet. Det eneste «men» er at iblant strekkes troverdigheten vel langt: Det er ikke måte på hvor åpne, snakkesalige og beredskapsvillige enkelte av bokens personer er.
Men for all del: Det siste der er overhodet ikke noe tungt skyts. Men det måtte med.
Igjen: Snedig og effektivt, faktisk en av de beste romanene om Olsens Aron Ask.
Knut Holt
BOK
Nattmusikk
Forfatter: Pål Gerhard Olsen
Kriminalroman
Forlag: Gyldendal