BIRKENES: — Vet ikke om det blir noen festival til neste år nei. Nå vil jeg ha et par uker fri før jeg tenker mer på det, sier Geir Atle Ellingsen.Panikkfestivalsjefen var ikke helt fornøyd i går formiddag. Lørdag kveld hadde nemlig bare snaut 200 mennesker betalt seg inn på festivalen hans, mens 400 var minimum for å gå i balanse. Det betyr i utgangspunktet et underskudd på 40.000 kroner å dele seg imellom på festivalstyret.- Nå skal vi telle opp hvor mye øl vi har solgt, så kanskje det hjelper litt, sier Ellingsen.Etter at dugnadsgjengen hadde rigget i greit vær i ni dager, opprant lørdagen med blytungt skydekke og et ujevnt sig av duskregn.Vi beveger oss bakover i tid til lørdag kveld cirka klokka 20.25.- Folk er trege på Birkeland. Såpass kan jeg si i avisa, sier Ellingsen idet James Band straks skal på scenen. Tidligere på kvelden har Mary Me Young, Loch Ness Mouse og Fishfinger spilt.Rundt ham har det ennå ikke begynt å mørkne, og det store militærteltet nederst på jordet har nettopp spasert nærmere scenen.- Det var gøy. Plutselig løftet folk det bare opp og gikk med det, sier medarrangør Egil Mosfjeld.De drøyt hundre som er kommet må være ganske tørste selv om det regner i ølet. I barbua av kryssfiner selger jentene boks etter boks, og snart må John Henry Rugsland sette seg på firhjulingen for å hente enda mer i tilhengeren. Borte i den nysnekrede do-avdelingen er det likevel ennå ingen tilløp til kø.- Jo da, jeg håper jo det blir dokø etter hvert, sier Ellingsen litt bistert. Nå kan konferansier Ronny Haugelands diktator-hysteriske introduksjon av James Band høres over jordene. Snart rocker det heftig på landet.- Takk skal dere ha, roper vokalist Trond Breen til den entusiastiske applausen.- Bare hyggelig, roper publikum tilbake der de sitter i sofaene. James Band er som vanlig i toppform, og kunne ikke vist mer entusiasme om de så hadde spilt i Madison Square Garden i stedet for ute i skogen foran 100 stykker.- Hei, dere borte i ølkøen. Kom heller hit, roper vokalist Trond Breen. Det hjelper ikke så mye. Så lenge det er lyst er det tydeligvis litt flaut å stå nær scenen.Festival på landet er ekstremt mye mer laidback enn festival i byen. Her kan fulle svensker tisse på gjerdet ved scenen helt uantastet, og her kan publikum komme opp på scenen med vann til bandet.- Dette er knallbra, sier Sissel Thorkildsen. Sammen med Gro Carlsson og Inga Johansdottir sitter hun i en sofa midt på jordet og er lykkelig med livet.- James Band må nesten være det beste her. Vi synes dette er et topp initiativ, og vi bor alle sammen i telt på oppe på festivalcampen. Vi er seks stykker, og det som ikke går i bredden går i høyden, erklærer Thorkildsen.- Fremragende publikum, sier James Band-bassist Elle etter konserten.Etter en lengre riggepause, er det duket for en av kveldens hovedattraksjoner: Sissy Wish. I ly av mørket og kanskje litt promille forvitrer publikums hemninger. En ting er at folk har begynt å tisse langs gjerdet. Nå er det heller ikke lenger flaut å stå tett i tett foran scenen og juble.- Jeg elsker å spille i mørket, roper Sissy Wish, eller Siri Wåhlberg som hun egentlig heter. Samtidig som fandangoriffene tiltar i styrke, øker regnet på. Det skal mye musikk til å kompensere for så dårlig vær, men det går. Litt senere på kvelden gjør Tuco's Lounge en forrykende finale.Dermed kan Panikkfestivalen 05 påberope seg en avviklingsmessig suksess, tross skralt oppmøte. Vi får se om arrangørene tør å se panikken i øynene neste år også.