FLEKKEFJORD : Det finnes mye uregistrert kirkesølv i Vest-Agder. Derfor har fylkeskommunen igangsatt et pilotprosjekt for å dokumentere sølvskatter i kirker og kapeller i samtlige 15 kommuner fra Flekkefjord i vest til Kristiansand i øst. — Folk flest er ikke klar over hvilke kulturhistoriske verdier kirkesølvet representerer. Det utsettes for daglig slitasje, og bevisstheten ute i den enkelte menighet er ofte tilfeldig og mangelfull med hensyn til oppbevaring og bruk, sier prosjektansvarlig i fylkeskommunen, Rune Holbek.Han forteller at hensikten med prosjektet blant annet er å formidle kunnskap til lokalsamfunnene om gjenstandenes kulturhistoriske verdi.Eksempel på en slik kulturhistorisk sølvskatt er kalken som Peder Claussøn Friis, prest i Audnedal fra 1566 til sin død, gav til Valle kirke. Kulturhistorie

— Denne sølvskatten kjenner vi til, men det finnes mye kirkesølv som ikke er registrert. Det er det vi nå skal spore opp, sier Gunnvor Birkeland Peersen.Hun er pilotprosjektetS feltarbeider og benytter sin mann, gullsmed Erik Peersen, som fagmedarbeider. Foreløpig har ekteparet Peersen registrert kirkesølv i Flekkefjord og Kvinesdal. Nå står Sirdal for tur.- I Norge er lite før-reformatisk materiale bevart, og det som finnes er i stor grad plassert i kirkene. Min jobb er å fotografere, veie og måle, og finne fram til produsent og produksjonssted. Jeg skal også finne ut om gjenstandene er laget i sølv, og jeg skal sette tingene inn i en kulturhistorisk sammenheng, forklarer Birkeland Peersen.Prosjektet skal gjennomføres i løpet av et par år og er beregnet å koste en halv million kroner.- Det er viktig å skaffe oversikt over denne delen av kulturarven vår. Det sier seg selv at mye sølv er smeltet om, og noe er kommet på avveie, forteller hun. Kalk og disk

Prosjektet er begrenset til «altersølv», eller sølv som brukes i liturgien: alterkalk og disk, oblatesker, særkalker, vinkanner, dåpsfat og dåpsmugger, samt lysestaker.- Kalk til vinen og disk til brødet har vært de to helt nødvendige gjenstandene ved gudstjenestene. De skulle helst være i edelt metall, og etter reformasjonen skulle hele menigheten og ikke bare presten, nyte nattverden. Etter hvert som folketallet og velstanden økte, ble gamle kalker gjort større, eller omsmeltet og tillagt mer sølv. Det var gjerne velstående menighetsmedlemmer som betalte kirkesølvet. Oblateske, vinkanne og døpefat var ikke vanlig, og ble ofte gitt som gaver, forteller Birkeland Peersen. Registreringsarbeidet viser så langt at det finnes mye gammelt kirkesølv, men også mye nytt som er gitt som gaver i forbindelse med kirkejubileer. De verdifulle gamle kalkene er ofte gitt som gave i forbindelse med at kirkene ble vigslet. Oblateske

Birkeland Peersen har flere eksempler på verdifulle kalker, men nevner spesielt en renessansedekorert kalk fra 1609 i Flekkefjord kirke. Den er laget av Hans Caspersøn i Farsund, og forbedret og laget større i henholdsvis 1687 og 1767. En annen sølvskatt, en kalk i Bakke kirke, er i barokk stil. Den er blitt forbedret i 1720, men er trolig fra før 1620.- Jeg må også nevne en nydelig oblateske i renessansestil fra Kvinesdal kirke. Den er fra 1605-1620 og bærer også mesterstemplet til Hans Caspersøn, som ble kalt «Hans gullsmed på Lindelandet». En oblateske i Feda kirke fra ca. 1800 er laget av Sevald Pristroph Aamodt, et av flere ledd i en kjent gullsmedslekt fra Kvinesdal, forteller Birkeland Peersen.Blant skattene hun har registrert, finnes også et dåpsfat i messing i Hidra kirke. Vaskevannsfat

— Det er rikt dekorert. I bunnen er bebudelsen gjengitt, og på kanten er det en vakker frise. Jeg er kommet over et identisk fat i København, som er fra ca. 1550, forteller hun.I Kvinesdal er hun også kommet over et dåpsfat i kobber med et bumerke som knytter fatet til en lokal gård.- Jeg vil tro at dåpsfatet opprinnelig er brukt som vaskevannsfat før det ble gitt som gave til kirken, sier hun.Flere kirker er utstyrt med sognebudsett, eller små reiseskrin med minikalk og disk. Det finnes et nydelig reiseskrin i Flekkefjord kirke, men eldre og mer kjent er sognebudsettet i Domkirken i Kristiansand fra 1680, opplyser Birkeland Peersen. Domkirken har også en alterkalk fra 1697. På den er inngravert stiftsbefalingsmanns Mathia Tønsberg og hustru Anna Catharine Mechlenburgs navn og våpen. Likeledes finnes det en oblateske av sølv fra de samme giverne. Kirken har også en gammel vinkanne av sølv fra slutten av 1600-tallet, laget av Niels Dorph. Safe åpnet

Mye er kjent - som kirkesølvet i Domkirken, men nylig ble en gammel safe i Feda kirke åpnet. Der fant man overraskende et meget vakkert sognebudsett, samt diverse gamle protokoller.Registreringsarbeid i 13 kommuner gjenstår, men allerede nå kan Gunnvor Birkeland Peersen og Erik Peersen si at det er viktig at kirkesølvet blir tatt bedre vare på enn hva som har vært tilfelle. De fremholder at sikring og vedlikehold er en viktig del av prosjektet.- Ideen til hele prosjektet oppstod etter at jeg ble spurt om å «gjøre noe med» den gamle alterkalken i Flekkefjord kirke. Det ble sagt at den var vanskelig å helle av. Det var lett å søle. Jeg frarådet å bygge om kalken, som senere er blitt fredet av riksantikvaren. Men henvendelsen fikk oss til å innse at noe måtte gjøres for å bevisstgjøre folk om kirkesølvets kulturhistoriske verdi. Derfor kontaktet vi fylkeskommunen, sier Erik Peersen.