KRISTIANSAND : Espen Beranek Holm nyter høstsola på Flekkerøy om dagen og publikums stående applaus i Agder Teater om kvelden. — Finnes det maken til suksess som «Hurra for Andersen»?- Tre seksere. Det er så bra at det nesten er nifst. Om mulig er dette en enda større suksess enn vi hadde forrige gang. Da fikk «Rune Andersen likner ikke grisen» terningkast fem i VG og seks i Dagbladet. Jeg husker vi hadde premiere i mars og spilte for et begeistret publikum helt fram til september. Etterpå dro vi på turne.- Hvordan er det å leve med terningkastenes tyranni?- Det har skjedd at ting jeg har vært med på har gått dårlig på grunn av terningkastene. De kan oppleves som urettferdige, men jeg må medgi at terningkast gir folk klar melding. Problemet er hva man skal tro når VG kaster fem og Dagbladet tre. Med tre seksere i bagasjen i Kristiansand går selvfølgelig alt mye bedre. Også billettsalget. Hurra-feber
Espen Beranek Holm ønsker velkommen i leid hytte i fjæresteinene på Berge på Flekkerøy. Han byr elskverdig på svart kaffe, klar høstluft og lav septembersol. Oppvasken er akkurat unnagjort. Det henger en eim av Zalo i luften. På bordet står blomsterbuketter med hilsener og gratulasjoner etter suveren innsats på premieren. Når showet tas av plakaten 10. oktober er det sett av 10.000 sørlendinger. Det er stadig rift om billettene, og på gater og streder raser hurra-feberen som en liten, ilter høststorm.Suksessen skyldes Rune Andersen, men ikke bare han. Espen Beranek Holm er sterkt til stede - både som musiker og showmann.- Det er morsomt å spille sammen med Rune. Han er leken og full av energi. Jeg har sjelden en dårlig dag når jeg jobber sammen med ham. I «Hurra for Andersen» som heldigvis også kom velberget gjennom den vanskelige andreforestillingen, er vi fire mann på scenen som føler oss likeverdige. Vi er et team, men det er hele tiden underforstått at Rune er stjernen. Skremmende
— Hvordan vurderer du Rune Andersen som kollega?- Han gjør en uvanlig god jobb. Jeg er glad det ikke er meg som skal bære en så krevende forestilling. Jeg kan stå fram og levere en karamell, for deretter å stille meg i bakgrunnen med gitaren. Rune derimot må tåle trøkket med mye tekst og sang hele tiden. I en time og et kvarter. På meg virker den prestasjonen nesten skremmende.- Når kommer «Hurra for Beranek Holm» på plakaten?- Jeg har tenkt tanken, men trives i øyeblikket best med en fot fram og en tilbake. Jeg vet ikke om jeg har mot til å bære en forestilling alene.- Du og Rune Andersen jobber også sammen i radioen. Er det slitsomt å skulle prestere hele tiden?- Vi er mange som deler ansvaret i «Hallo i uken». Det demper prestasjonsangsten, men presset er der likevel. Jeg skriver fast en ny melodi hver eneste uke. Teksten får jeg torsdag, og fredag må melodien leveres. Banning
I dag klokken 15.00 er han klar med en ny melodi. Beranek Holms forhold til NRK begynte med en kontant avvisning en gang i 80-årene. I dag er han elsket på Marienlyst- NRK nektet å spille plata vår fordi vi bannet så mye, men nå sender NRK og jeg på samme frekvens.I 80-årene var han frontfigur i Beranek Band og sang om sprøyter og stoff. I dag er han kjent imitator og innehaver av uttallige roller i radio og på scenen. For tiden er han aktuell i tre kanaler: «Hurra for Andersen», TV-programmet «Løvebakken» og radioens «Hallo i uken».- Jeg har beveget meg fra å være frontfigur i band til å bli bakmann. Fra 1990 har jeg løst ulike oppgaver i NRK og fritt fått utvikle meg. Jeg har holdt meg mye i bakgrunnen og produsert musikk, for eksempel til små kabareter. På et tidspunkt var det behov for mer redaksjonell arbeidskraft. Jeg meldte meg og sa at jeg også kunne stå foran mikrofonen. Det førte meg sammen med Are Kalvø og Rune Andersen i «Hallo i uken». VG-journalist
— Journalister synes å være en yrkesgruppen som alltid blir hengt ut. Hvorfor fremstilles innslaget med VG-journalisten som den ultimate parodi?- Folk lurer rett og slett på hvorfor journalister finner på så mye tull? Og hva skjer på alle redaksjonsmøtene? Er det ingen som stiller kritiske spørsmål, og hvorfor møter journalister så ofte uforbredt? VG-journalisten er en figur vi har utviklet i fellesskap i redaksjonen. Jeg tror folk flest har møtt ham en gang eller to i livet. Jeg har i alle fall møtt folk som påstår at de vet navnet hans. Andre påstår at han jobber i Dagbladet, sier Beranek.Det utenlandske mellomnavnet har han fra sin farmor som kom til Norge fra gamle Tsjekkoslovakia.- Farmors etternavn har siden fulgt familien som mellomnavn. Beranek er eksotisk, og derfor kalte jeg opp bandet etter farmor. Kong Harald
Talentet ditt er stadig i utvikling. I «Hurra for Andersen» har du overtatt som konge-imitator. Er Rune Andersen utkonkurrert?- Det er flere roller i konge-sketsjen. Rune er Ari Behn og Sven O. Jeg er kong Harald. Det passer meg bra. Jeg har imitert kongen i mange år i radioen. Helt tilbake til Dan Børges «Riksdan» har jeg imitert kongen.- I «Hallo i uken» må dere ta nye ting og stemmer på sparket. Hvordan er det mulig?- Jeg leser ikke avisen helt som andre folk. Jeg lurer hele tiden på om personene i spaltene er egnet til å gjøre noe på, og så begynner jeg straks å øve. Det er mange roller jeg ikke fikser på grunn av dialekt-problemer, og det hender lytterne får en fattigmannsversjon fra meg fordi Rune er fraværende. Alt vi bedriver er jo ikke akkurat stor kunst, og i «Hallo i uken» skjer rollefordelingene rimelig fort. Jeg har fått kondis av å jobbe med kort deadline. Orderud-saken
Beranek Holm forteller at han er imponert over dramateknikken i NRK. Hvert innslag lages som små hørespill med 30 og 90 sekunders varighet.- Det er som en Ibsen-produksjon. Det jobbes dønn seriøst hele veien - med tekster og teknikk. Hver fredag morgen leser vi 100 manussider. Vi beholder 40 som igjen kokes ned til vi står tilbake med det beste.- Er det sant at humoren ikke kan konkurrere med virkeligheten?- Det skjer så mye sykt i virkeligheten som helt overgår det vi klarer å produsere. Orderud-saken er et godt eksempel på det. I ettertid er det sagt at et seriøst forlag aldri ville ha akseptert en kriminalroman med intriger og hendelsesforløp som i Orderud-saken. I «Hallo i uken» unngikk vi å kommentere selve saken. Vi nøyde oss med å lage parodier på mediene. Det skjer ofte at virkeligheten er for drøy til at vi kan overgå den. Kjent ansikt
— Er det en glede eller plage å være kjent?- I Kristiansand blir jeg ikke gjenkjent på gaten. Stemmen min er kjent, men ikke ansiktet. Det er TV som skaper kjendis-fjes. Jeg har deltatt et par ganger i «Nytt på Nytt», og da blir jeg straks gjenkjent. Folk hilser og glor. Ukjente tror de kjenner meg, men etter noen dager er kjendisfaktoren oppbrukt. Den varer kun en liten uke. Jeg som mest er bakmann, synes det er pussig å bli gjenkjent på gaten. Min erfaring er at TV «bruker» ansikter mens radiostemmer er slitesterke.- Må en showmann alltid stikke seg frem og være i fokus. Gis det aldri tid til hvile?- Hvis du er seriøs og laget av hel ved, kan du tåle mye - også fravær fra medienes søkelys. Men er du kjent bare for å være kjent, må du holde det gående hele tiden. Rune Andersen, for eksempel, kan ta pauser mens andre er avhengig av rampelyset hele tiden.- Gir det et godt levebrød å være showmann?- Jeg driver eget firma og må være flink til å fakturere ut. Etter sommerferien er det lite å fakturere, men det vil helst gå bra. Det er ingen tvil om at konkurransen i bransjen er veldig hard. Hvert år legges det ut mange tusen billetter som aldri kan bli solgt, sier den halvstuderte røveren fra Frogner.Han tok realartium og forberedende, men så tok popkarrieren av og ødela guttedrømmen. Han ville bli arkeolog og drive med utgravinger.Som imitator på de skrå bredder må han nøye seg med å grave i kjendisenes særtrekk.