Men samtidig som de store linjene anskueliggjøres, sees her også deler av den tyske reformasjonen innenfra gjennom mennesket Martin Luther og hans tro, tvil, håp, frykt.
Vi ser at han i et voldsomt uvær sverger å bli munk. Som lydig munk foretar han en pilegrimsreise til Rom, noe som vekker ham og gjør ham kritisk. Da han spikrer opp de 95 tesene på kirkedøren i Wittenberg i 1517, regnes det som reformasjonens begynnelse.
Ledd for ledd vises reformasjonens fødsel og de første steg, samtidig som Luthers livsløp skisseres.
Dette er en omhyggelig og levende historiebok, regissert gjennom våkne nærbilder og klare, poengterte, i blant maleriske, tablåer. Regissør Eric Till har en seig, renlinjet dynamikk som forteller.
Men filmen er ikke et stort drama. Manusforfatterne er ingen Shakespeare eller Ibsen. Replikkene er som tallerkner av historiske fakta.
Jospeh Fiennes som Luther besitter fine nyanser, men iblant savner en den indre vulkangløden i ham, noe som må ha vært i personen Martin Luther.
Men for all del; filmen er en levende og interessant historietime.
Luther
Tysk, med engelsk tale, 2004
Regi: Eric Till
Manus: Camille Thomasson
og Bart Gavigan
Skuespillere: Jospeh Fiennes, Alfred Molina, Bruno Ganz, Jonathan Firth, Peter Ustinov, Claire Cox